Public preferences for different practices in large carnivore management – a multidimensional approach

Abstract

En nasjonalt representativ spørreundersøkelse av Norges voksne befolkning viser at allmennhetens preferanser for ulike forvaltningspraksiser er påvirket av mange ulike variable. Resultatene samsvarer i hovedsak med det som er kjent som påvirkninger på allmennhetens aksept av store rovdyr. Også ønsker om forvatningspraksis avhenger derfor av mange ulike forhold. Slike komplekse sammenhenger blir kanskje mer forståelige dersom man ser de mange variablene som innbyrdes relaterte deler av et sammenhengende system. Denne analysen støtter en flerdimensjonal modell, hvor prediktorene er: 1. To hovedsynspunkter på rovdyrene (trussel og ikke-trussel), 2. to grupper av dyr (mindre and større rovdyr), 3. respondentenes grad av aksept for rovdyr i fem ulike situasjoner, og 4. en rekke egenskaper ved respondentene. Rovdyr som forstås som en trussel og "Store rovdyr" (ulv og bjørn), fører til ønsker om en streng forvaltningspraksis. Men også respondentenes generelle aksept av rovdyr er en viktig prediktor for hva man ser som passende tiltak. I tillegg henger mange egenskaper ved respondentene sammen med ønsker og preferanser om forvaltningstiltak. En del av denne påvirkningen kan være indirekte, slik at den virker gjennom sin innflytelse på aksepten av rovdyr. Denne flerdimensjonale modellen er såvidt kompleks at den nok antyder at enklere synspunkter kan begrense vår evne til å forstå viktige sider ved dette forskningsfeltet. I den offentlige debatten om store rovdyr finnes det deltakere som helt enkelt argumenterer enten for eller mot store rovdyr i Norge. Våre resultater antyder at mer nyanserte synspunkter er vanlige i den allmenne befolkningen. Det samsvarer kanskje bedre med en rovdyrpolitikk hvor man både godtar bestander av store rovdyr og dessuten bruker strenge virkemidler i forvaltningen når dyrene utgjør en trussel.