Tilpasset opplæring i yrkesfagene - er det veien å gå og hva skal til for å lykkes? : en kvalitativ undersøkelse av videregående skoles erfaringer med tilpasset opplæring i fag- og yrkesutdanningene

Abstract

I denne studien har jeg ønsket å se på hvordan yrkesutdanningene i videregående skole kan tilpasse opplæringen, slik at elever som strever med å fullføre, kan få kompetanse som kan føre til varig arbeid og verdsatt rolle i samfunnet. Det er svært mye forskning både på elever som faller ut av eller slutter utdanning og på utdanningssystemene, særlig nå etter innføringen av Kunnskapsløftet. Mitt bidrag i denne sammenhengen har vært å intervjue to grupper med rådgivere og lærere i to videregående skoler, om hvilke erfaringer de har med tilpasset opplæring og veien fra skole til arbeid. Disse skolene har gjort mye systematisk arbeid med henblikk på tilpasset opplæring, både innenfor ordinær og spesialpedagogisk ramme. Studien bekrefter at der finnes flere veier å gå for at elever som står i fare for å marginaliseres, kan fullføre utdanning og komme i arbeid. For å lykkes med tilpasset opplæring understreker begge skolene at all utdanning må være planlagt for den enkelt. Det er skolens ansvar å differensiere opplæringen og møte elevene der de er. Den ene skolen hadde utviklet et grundig kartleggingssystem og et vell av metoder og prosjekter i det pedagogiske arbeidet for å få elevene til å bestå alle fag. Den andre skolen hadde valgt en praksisnær opplæring. Elevene lærte relevante faglige ferdigheter og trente på dette i en opplæringssituasjon svært lik vanlige arbeidsplasser. De var mye ute i ordinære bedrifter i praksis. Skolene samarbeidet tett med disse bedriftene for å dyktiggjøre elevene. Skolene hadde ulik tilnærming til vurdering med karakterer og behovet for spesialundervisning. For å lykkes med tilpasset opplæring var skolene opptatt av hvilken betydning det hadde med felles pedagogisk tenkning og ledelseskultur. For å få elever til å fullføre og bestå planlagt løp var det en forutsetning at skolen hadde en ledelse som var tett på praksis, at det var et felles pedagogisk grunnsyn på skolen og felles måte å tenke differensiering på. I tillegg fremhevet skolene tett samarbeid og støtte i kollegiet som en betingelse for å kunne se og støtte opp om den enkelte elev. Skolenes holdninger til at alle elever har muligheter og er ansvarlige og velgende mennesker, var uttalte og retningsgivende for arbeidet med å forebygge devaluerende prosesser og myndiggjøre denne gruppen elever.