Pasienters opplevelser av arbeidstrening i arbeidsrettet rehabilitering

Abstract

Det finnes mye forskningslitteratur rundt prosessen for å hjelpe mennesker tilbake til arbeid og på feltet arbeidsrettet rehabilitering (ARR). Både i forhold til virkemidler og tiltak på individ- og samfunnsnivå. Blant annet er det funnet effekt av arbeidsplassbesøk, tidlig intervensjon, oppfølging og samarbeid mellom arbeidsgiver, NAV og helsesektor. Arbeidstrening i rehabilitering fremkommer som helsefremmende blant annet i feltet psykisk helse og rusfeltet. Det kan imidlertid ses å være et kunnskapsgap om arbeidstrening som en integrert del av et døgnbasert ARR-opphold for personer med muskel- og skjelettlidelser. Hensikten med denne studien er å bidra til å fylle kunnskapsgapet på feltet ARR. Studiens hensikt er og utforske pasientenes opplevelse av arbeidstreningen ved Hernes Institutt i rehabiliteringsprosessen. Pasientene er personer som står i fare for, eller har havnet utenfor arbeidslivet. Denne typen kunnskap kan bidra med nyttig informasjon til feltet og til fagmiljøet i ARR. Sett i et folkehelseperspektiv blir viktigheten av troen på tilbakekomst til arbeid og arbeidets betydning for helse sentralt. Studien har grounded theory som tilnærming og utgangspunkt fra start til slutt. For å belyse pasientenes opplevelse av arbeidstreningen, ble ni individuelle intervjuer gjennomført. Informantene ble rekruttert fra pasientgruppen ved Hernes Institutt. Informantene hadde deltatt i arbeidstreningen i minst tre uker. Den teoretiske orienteringen i denne studien har først og fremst betydning som forståelsesramme og plattform. Perspektivene har utgangspunkt i empirien og er formålstjenlige for diskusjon av funn. Studiens funn presenteres i en teoretisk forklaringsmodell, hvor det er utviklet tre kategorier og en kjernekategori. «Opplevelse av relasjonell trygghet», viser til at pasientene opplever å bli sett og hørt og de opplever å bli tatt på alvor. Funnene avdekker arbeidsinstruktøren som veileder, tillitsperson, motivator og tilrettelegger. Relasjoner mellom pasientene ble avdekket som betydningsfulle, hvor utveksling av erfaringer med andre i lignende situasjon ble erfart som viktig. Disse faktorene virker å føre til opplevelse av fellesskap og trygghet. «Bruk av kroppen og hodet som verktøy», omhandler pasientenes erfaringer med å bruke kroppen på en annen måte for læring av mer hensiktsmessige arbeidsteknikker. Informantene opplever at de må tenke annerledes rundt hvordan de bruker kroppen sin, både i forhold til hvordan de ser på kroppen og å lytte til kroppens signaler. I prosessen utvikler de en ny forståelse i forhold til egen kropp, seg selv og omgivelsene. Arbeidsinstruktør ses som viktig i forhold til å bevisstgjøre informantene på tidligere vaner. De utsettes for relevant kroppslig læring med tilbakemeldinger. De erfarer etter hvert at de kan, om de gjør det i lag med kroppen. Dette fører til opplevelse av mestring og positive tilbakemeldinger fra både kropp og omgivelser. «Bevegelse fra skepsis til forståelse», indikerer at informantene opplever et «sprik» mellom arbeidstreningen og arbeidslivet. De erfarer at tidligere vaner blir utfordret, i forhold til at de har mye bedre tid i arbeidstreningen enn hva de er vant med i arbeidslivet. Til å begynne med oppleves dette som frustrerende, men etter hvert ser de nytten av tidsaspektet. Informantene utvikler forståelse for at tiden er viktig for innlæring av arbeidsteknikker, bevisstgjøringsprosesser og for sosiale faktorer.

English summary: It exists quite a lot of research on the process of helping people back to work and in the field of vocational rehabilitation. Both in terms of measures and instruments at individual and community level. It is found effects of workplace visits, early intervention, monitoring and cooperation between employers, NAV and health sectors. Work training in rehabilitation appears as health promotional in the field of mental health and drug rehabilitation. It may, however, seem to be a limited amount of research that has explored work training as a stay on a residential basis integrated in vocational rehabilitation for people with musculoskeletal disorders. The purpose of this study is to help fill the knowledge gap in the field of vocational rehabilitation. The purpose of the study is to explore the patients’ experience of work training at Hernes Institute in the rehabilitation process. The patients are people who have been on sick leave for a long time, or are at risk for long- term sick leave. This kind of knowledge can provide useful information to the field of vocational rehabilitation. Put in a public health perspective, the belief in returning to work becomes important, as well as the importance of work in a health perspective. A grounded theory approach is conducted to explore the patients’ experience of work training in the rehabilitation process. To shed light on the patients’ experience of work training, nine individual interviews were conducted. The informants were recruited from the patient group at Hernes Institute. The informants had participated in the work training for at least three weeks. The theoretical orientation of this study is primarily important as a framework for understanding the data. The theoretical perspectives are based on empirical data and are expedient for discussion of the findings. The study has identified a number of processes involving the patients’ experience of work training. The findings are presented in a theoretical model of explanation, where it is developed three categories and a core category. "Experiencing relational security", indicates that the informants experience to be seen and heard and experience being taken seriously. The findings reveal the work instructor as a tutor, a person to be trusted, motivator and facilitator. The relationship between patients was identified as important, in relation to exchanging experiences with persons in similar situations. These factors seem to lead to a experience of fellowship and the feeling of safety. "Using body and mind as tools", deals with the informants experiences of using the body in a different ways for learning more appropriate working techniques. They experience that they have to think differently about how they use their bodies, both in terms of how they look on their body and in terms of listening to the signals of the body. In the process, they develop a new understanding in relation to their own bodies and themselves. The work instructor is seen as important in relation to raising awareness of the informants’ earlier working habits. They are exposed to relevant physical learning with feedback. In the process they are learning that they can manage things, if they do it together with the body. This leads to feelings of coping, and positive feedback from both the body and the surroundings. "Moving from scepticism to understanding", indicates that the informants experience a "discrepancy" between the working training at Hernes Institute and the labor market. They experience that earlier working habits are being challenged, in relation to that they have much more time in work training than what they are used to at work. At first, the informants experience this as frustrating, but gradually they see the usefulness of the time aspect. The informants are developing an understanding that time is important for learning work techniques, awareness processes and social factors.