| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven i studiet innovasjon og næringsutvikling har jeg fokusert på Richard
Floridas teorier som analytisk verktøy for å forstå utviklingen i de to Hedmarks-kommunene
Stor-Elvdal og Løten. Det er Floridas teorier om den kreative klasse, om de 4 t-ene toleranse,,
talent, tekologi og territorielle kvaliteter og om people climate versus business climate som
vektlegges som teoretisk rammeverk. Sentralt er tanken om at kommunene bør jakte på
mennesker heller enn arbeidsplasser ettersom det er menneskene og humankapitalen som
skaper utvikling i vårt moderne samfunn. De to kommunene jeg undersøker er strukturelt
ulike. Stor-Elvdal er en typisk distriktskommune med befolkningsnedgang. Kommunen er
geografisk stor, men innbyggertallet er lite. Løten er en kommune i vekst og selv om det ikke
er et stort næringsliv i kommunen, så nyter den godt av sin plassering mellom bykommunene
Elverum og Hamar.
Jeg har valgt metodetriangulering med bruk av kvantitative sekundær data gjennom
bruk av statistikk fra SSB og Telemarksforskning og Østlandsforskning, kombinert med
kvalitative intervjuer med innflyttere i de to kommunene og representanter fra
kommuneadministrasjonen. Selv om kommunene er ulike når det gjelder befolkningsvekst
versus befolkningsnedgang har begge kommuner en høy andel utflyttinger fra kommunen i
året. Dette er en felles utfordring som bør vies oppmerksomhet av kommuneledelsene. Fokus
bør ikke bare være på å skaffe nye innbyggere, men å holde på innbyggere. Stor-Elvdal har en
negativ utvikling når det gjelder antall arbeidsplasser, i perioden 2009-2012 har det vært en
nedgang på 4,9 prosent, mens Løten i samme periode har hatt en økning på 8,6 prosent og
kommunen ligger dermed mye over landgjennomsnittet på 3,7 prosent. Det etableres bedrifter
i begge kommunene, men det er et mindretall av bedriftene som overlever i fem år eller mer. I
Løten opplever det flertall av de som overlever i 5 år eller mer også en vekst i antall ansatte.
Stor-Elvdal har ved utgangen av 2013 en arbeidsledighet på 2,2 prosent, Løten har en høyere
ledighet, nemlig 3,1 prosent. Begge kommuner har en høyere andel pensjonister og
uføretrygdede enn landet for øvrig. Løtens plassering mellom to større kommuner sikrer
innbyggerne et større arbeidsmarked og pendlertallene for Løten er naturlig nok større enn for
Stor-Elvdal.
Det framkommer variasjoner blant de to kommunene når jeg bruker Floridas 4 t-er
som analytisk verktøy. Ingen av kommunene er spesielle høyteknologi kommuner, Stor-
Elvdal har ingen høyteknologi arbeidsplasser mens Løten har 0,6 prosent. Utdanningsnivået
brukes ofte for å måle talent og her overrasker den minste kommunen med en høyere andel av
befolkningen med høyere utdanning. Toleranse måles her gjennom integrering av innvandrere i arbeidslivet og hvor velkommen innflyttere føler seg. Stor-Elvdal har en noe høyere andel av sine innvandrere integrert i arbeidslivet. Innflyttere i begge kommunene føler seg godt mottatt, men det er kun Løten som har spesielle tiltak rettet mot denne gruppen. Stedskvaliteter kan måles på mange måter, ved å se på Public Provision Index som viser antall arbeidsplasser innen helse, velferd og undervisning så ligger Stor-Elvdal mye høyere enn Løten. Culture Opportunity Index viser andelen ansatte i kulturnæringer, her ligger Løten høyest.
Medieomtale av de to kommunene kan være en utfordring. Saker knyttet til kriminalitet og for Stor-Elvdals del, rovdyrkonflikter, dominerer. Florida mener ”den kreative klasse” er nøkkelen til utvikling og at dette er innbyggergruppen kommuner og regioner bør kjempe om. Stor-Elvdal og Løten har omtrent lik andel av den kreative klasse, slik jeg har valgt å operasjonalisere begrepet. Begge kommuner ligger under landsgjennomsnittet. Det er kjent at flyttestrømmen går bra distrikt til sentrum. Stor-Elvdal merker dette spesielt, mens Løten fint kan fungere som bo-kommune for personer som arbeider i Hamar eller Elverum. Arbeid har blitt et mindre viktig motiv for flytting, mens stedskvaliteter blir viktigere. Stedskvaliteter er også en viktig grunn for å bli boende. Dette er en viktig faktor og i hensyndta ettersom begge kommuner har forholdsvis høye ut-flyttingstall. Dagens Næringliv og NHM utfører årlig et kommune NM hvor de rangerer norske kommuner etter ulike faktorer. Disse faktorene henspiller både på det som kan betegnes som people climate og business climate. Løten kommer best ut av undersøkelsen for 2013 samlet sett, men det er variasjoner innenfor de ulike temaene. Stor-Elvdal scorer bedre på arbeidsmarked, arbeidsplasser, privat sysselsetting, kompetanse, andelen med høyere utdanning, fagutdannede, eiendomsskatt og kommunens størrelse. Kommunenes planstrategier er også vurdert. Løten har ingen egen næringsplan og organiserer næringsarbeidet i et interkommunalt samarbeid. Vektleggingen av stedskvaliteter og den verdien dette har for utvikling er lite synliggjort i begge kommuners planstrategier. I intervjuer opplevelses det en høyere bevissthet rundt disse teoriene i Løten enn i Stor-Elvdal.
Jeg konkluderer med at Floridas teorier til en viss grad kan brukes til å forstå regional utvikling i distrikts-Norge, men at dette ikke nødvendigvis er det beste verktøyet. Elementer fra tankesettet er ikke nytt og en satsing på stedsutvikling og stedsattraktivitet er viktig, men dette har vært satsningsområder også før Florida sine teorier ble lansert. | nb_NO |
