dc.contributor.author | Solbakken, May-Britt | |
dc.date.accessioned | 2014-09-23T08:47:04Z | |
dc.date.available | 2014-09-23T08:47:04Z | |
dc.date.issued | 2014 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/221061 | |
dc.description | Masteroppgave folkehelsevitenskap - med vekt på endring av livsstilsvaner, 2014 | nb_NO |
dc.description.abstract | Langt de fleste ungdommer starter i videregående skole i forlengelse av grunnskolen. Årlig viser statistikk at ca 30% av elevene ikke fullfører videregående utdanning. Frafallsstatistikken viser at det over flere år synes å ha festet seg et mønster i forhold til hvilke ungdommer som ikke oppnår studie – eller fagkompetanse. Unge uten videregående utdanning er overrepresentert i ledighets – og uførestatistikk, samt skårer gjennomgående dårligere enn de som fullfører videregående skole på individuelle helseparametre som røyking, psykisk helse, overvekt, inaktivitet etc. Nettopp med bakgrunn i denne virkeligheten vil denne oppgaven se frafall i lys av et folkehelseperspektiv og skolen som en sentral helsefremmende arena.
Hensikten med denne kvalitative studien er gjennom dybdeintervju med 4 elever og 2 Fokusgrupper, bestående av elevenes lærere, å få økt kunnskap og forståelsen for hvilke salutogene faktorer i skolekonteksten de tenker var viktig i forhold til fullføringen av det første året på videregående skole.
Resultatet av undersøkelsen viser at det er flere faktorer som synes å være salutogene i skolekonteksten, og hovedinntrykket er at det i stor grad er sammenfallende forståelse mellom elever og lærere.
Det tydeligste svaret er at lærer løftes frem som den mest avgjørende/kraftfulle faktor i forhold til hvor vellykket elevens «utdannelsesreise» har vært det første året på videregående skole. Helt grunnleggende synes lærers elevsyn å være, at lærer møter eleven med tro på at mestring og læring er mulig. Lærers kompetanse og evne til å skape god relasjon og til å lede den enkelte elev og klassen synes å utpeke seg som avgjørende salutogene faktorer. På mange måter blir dette faktorer som synes å være selve grunnmuren i lærergjerningen og elev-lærermøtet. Med utgangspunkt i en salutogen tilnærming er det grunn til å anta at en elev som opplever mestring og trivsel i skolen vil kunne utvikle elevens sense of coherence, SOC. Styrket SOC vil antas å styrke elevens forutsetning til å håndtere utfordringer og stress, som f.eks. skolehverdagen i seg selv gir. Videre er det grunn til å fremheve betydningen lærersamarbeid synes å ha for elevens totale læringsmiljø.
Undersøkelsen tydeliggjør at skolen og den enkelte lærer kan gjøre en forskjell, og at skolen slik sett blir en viktig helsefremmende arena. | nb_NO |
dc.description.abstract | English summary: Most youths start their secondary education directly after lower secondary school. Annual statistics show that approximately 30% of the students do not graduate from secondary school. Statistics of dropouts show that a pattern seems to have developed as regards those youths who do not achieve a secondary school diploma. Yong people without a secondary education are overrepresented as far as unemployment and disability are concerned and they generally score worse than those who graduate from upper secondary school on individual parameters such as smoking, mental health, excess weight, inactivity etc. With this in mind my master`s thesis will see the dropout in a public health perspective and school as a central health promoting area.
The purpose of this qualitative study is to increase the comprehension of the salutogenic factors in the school context, which are believed to be important relative to the completion of freshman year in high school. This was done by conducting in-depth-interviews with four pupils, and two focus groups, consisting of the pupils’ teacher.
The results of the survey reveal several factors that seem to be saultogenic in the school context, and that the main impression to a large extent shows coinciding understanding between the pupils and the teachers. The survey shows that the teacher is the most essential and influential factor considering how successful the pupil’s education will be the first year in high school. The teacher’s vision of the pupil and the ability to encourage and motivate him or her to strive for mastery and learning is crucial. The teacher’s competence to create good relationships, and to guide each pupil, and the class as an entirety is found to be important saultogenic factors. In many ways, this can be seen as the foundation in the teaching work and in the interaction between the pupil and the teacher.
Based on a saultogenic approach, there is reason to believe that a pupil who experiences mastery and enjoyment in school will develop his or her’s sense of coherence (SOC), prerequisites and ability to handle challenges and stress, such as the school life in itself provides. Further, there is reason to specify the significance the teachers’ cooperation seems to have on the pupil’s total learning environment. The survey clearly shows that the school, and the individual teacher can make a difference, and that the school have to be seen as an important health promotion arena.
Keywords: Public health – Health promotion arenas – Salutogenesis – Relationships – Vision of student – Teacher competencies | |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.subject | ungdom | nb_NO |
dc.subject | folkehelse | nb_NO |
dc.subject | frafall | nb_NO |
dc.subject | videregående skole | nb_NO |
dc.subject | helsefremmende arena | nb_NO |
dc.subject | salutogenese | nb_NO |
dc.subject | lærerkompetanse | nb_NO |
dc.subject | relasjonskompetanse | nb_NO |
dc.title | En salutogen tilnærming til frafall i videregående skole | nb_NO |
dc.title.alternative | A salutogenic approach to drop out in high school | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 95 | nb_NO |