Produksjonsanalyse av Mounty kabelkran

Abstract

En stor andel av dagens hogstmodne skog i Norge står i bratt terreng (Norsk institutt for skog og landskap, 2014). Denne skogen blir i dag avvirket i hovedsak gjennom gravedrifter eller med taubane. Taubanen er et miljøvennlig alternativ og stiller ikke krav til løsmassenes tykkelse og egenskaper (Lileng, 2009). Men dagens taubaner produserer mindre enn hjulgående utstyr. Jeg har derfor gjennom denne oppgaven analysert hvilke tiltak som kan gjøres for å heve produksjonen med Mounty kabelkran. Analysene er basert på to ulike kabelkraner, Mounty 3000 og 4000, med to ulike løpekatter, Liftliner og Woodliner. For å se hvordan produksjonen blir påvirket av skoglige og metodiske forhold brukte jeg tidsstudie og driftsstatistikk. Tidsstudiet er i fra 4 ulike drifter, med totalt 126 lass, mens driftsstatistikken er i fra 23 ulike drifter med 329 arbeidsskift og totalt 13.267 lass. Dette datamaterialet er brukt til å analysere hvordan skoglige forhold og bruk av ulike metoder påvirker produksjonen. Analysene viser at man kan spare mye tid og driftskostnader ved å ta i bruk ny teknologi som selvutløsbare stropper, droner og lettere riggeutstyr. Dette kan senke den uproduktiv tiden brukt på rigging og unødvendig ståtid av løpekatten. Produksjonen kan også økes med bedre planlegging av veianlegg, gjennom optimal veiavstand og bedre plassering av standplasser. Dette kan optimalisere vinsjehastigheten med god pilhøyde og minimalisere behov for bukker. Analysene viser at optimal veiavstand, ut i fra skogeiers ståsted, for Mountyene varierer i fra 300 m med et uttak på 60 kbm/dekar og lass på 1,1 kbm, til 500 m ved 15 kbm/dekar. Lasstørrelsen korrelerer også med optimal veiavstand, fra 300 m ved lass på 0,7 kbm og 30 kbm/dekar til 500 m ved 1,9 kbm/lass. Det vil si at ved grov skog med lavt antall tre per kbm kan man vinsje lengre enn ved mindre trær. Fordi det er lettere å vinsje større hiv med grøvre trær. Stroppetiden korrelerer også med antall trær/ lass. Optimal bredde på vinsjegata basert på stroppetiden varier også med kbm/dekar og lasstørrelse. I fra 30 m bred vinsjegate ved 60 kbm/dekar og lass på 1,1 kbm til 60 meter bred vinsjegate ved 15 kbm/dekar. Ved økende lasstørrelse øker også optimal bredde. Analysene viser derfor at man ved bygging av veianlegg der det skal avvirkes med Mounty kabelkran, må man ta hensyn til de terrengmessige forholdene, de skoglige forholdene, gjennom kbm/dekar og antall tre per kbm, og veikostnaden etter statstilskudd og skogfondsfordel.

Large volumes of timber are found in steep terrain in Norway. This forest is nowadays being harvest with an excavator, that makes simple roads for the harvester and the forwarder, or harvested with a cable yarder. The cable yarder is more environmental friendly and is not depending on the depth of the soil to make simple roads (Lileng, 2009). The yarders today produce less than that harvester and forwarder. The purpose of this paper is therefore to analysis which measures who can increase the production which the Mounty cabel yarder. The Mounty is today being used in ca 40 % of the cable yarding operations in Norway (Vennesland, Hohle, Kjøstelsen, & Gobakken, 2013). The data analyses are based on 2 different Mounty cable yarders, the 3000 and the 4000, with Lifliner and Woodliner carriage. Both yarders use a Woody 60 harvester head. To see how forest conditions and different methods affects the production, I used time studies and operating statistics. The time study is from 4 different operations, with 126 loads/working cycles, and the operating statistics is from 329 working shifts and 13.267 loads. This data has then been used to analysis how different conditions in the forest, m3/dekar and load volume, and different methods affect the production. The analyses show that the production can be increased when using new technology as radio controlled chokers, drones to pull the strawline and lighter equipment for installation of the cable corridor. This can decrease the non-productive time used on installation and non-necessary stopping with the carriage. The production can also be increased with better planning of roads and with landings and with optimal road spacing. Optimal landings can decrease the cycle time per load and the use of supports, cutting down on non-productive time. The analyses show that optimal road spacing for the Mountys, form the landowner points of view, for the Mountyes varies from 300 m when the harvest volume is 600 m3/ha and average load is 1,1 m3, up to 500 m when the harvest volume is 150 m3/ha. When the volume of loads are increasing, the optimal road spacing is also increased, giving rise to a correlation. When the load is 0.7 m3/load and the harvest volum is 300 m3/ha, the optimal road spacing is 300 m. When load is increasing to 1.9 m3/load the optimal road spacing is 500 m. Analyses of the operating statistics show that the load volume correlates with volume per tree. Time spent setting the chokers will increase when tree numbers per load increase. Optimal width of the corridor based on time setting the chokers at the landing in Tretten, allso varies with m3/ha and load volume. When the harvest volume is 600 m3/ha and the average load is 1.1 m3, the optimal width is 30 m. When the harvest volume is 150 m3/ha the optimal width of the corridor is 60 m. The load volume and optimal width also correlates. Analyses show that when building roads for cable yarding with Mounty cable yarder, there are different factors that determine the location. The conditions of the terrain and forest, and the road cost minus grants and “skogfond” are all factors that have an effect on optimal road spacing.