Læreres tanker om helserelatert kroppsøving

Abstract

Kroppsøving og helse er et område det er forsket relativt lite på i norsk sammenheng, men det er blitt belyst og forsket mer på internasjonalt. Derfor synes jeg dette er et spennende område å forske mer på i mitt masterarbeid. Problemstillingen for oppgaven er hva tenker lærere som underviser i kroppsøving på ungdomstrinnet, om helserelatert kroppsøving? For å finne svar på min problemstilling har jeg benyttet meg av kvalitative forskningsintervju, der jeg har intervjuet lærere som underviser i kroppsøving ved ulike ungdomsskoler. Videre har jeg benyttet grounded theory som metodiske verktøy for å analysere dataene. I tillegg har jeg brukt sensitizing concepts i analysen av resultatene, for å finne en hensiktsmessig teori. Hovedsakelig er teorien i denne oppgaven bygd opp rundt Peter J. Arnold, og hans utdanningsdimensjoner læring i, om og gjennom bevegelse. Videre har jeg benyttet meg av Pierre Bourdieus teori om felt og habitus. Resultatene viser at lærere ser på helserelatert kroppsøving som fysisk helse og fysisk aktivitet. Lærerne har tre ulike syn på formålet med kroppsøvingsfaget. Mange lærere mener formålet med kroppsøvingsfaget er å få elevene opp fra sofaen og bedre deres helse. Det andre synet som noen har, er at elevene skal lære noe i faget, og at de samtidig skal oppleve glede og mestring gjennom fysisk aktivitet. Det tredje synet som halvparten av lærerne har, er at elevene skal lære teoretisk kunnskap om blant annet kosthold, helseeffekt, hvorfor en skal ha f.eks. styrketrening og utholdenhetstrening, og hvorfor dette er godt for helsen. Lærernes ulike svar og bakgrunnen for de svarene de gir, avhenger av deres habitus, som inneholder generelle bakgrunn, utdanning, og utdanningssted. Resultatene viser at lærerne i kroppsøving ofte har en fortid fra aktiv idrett, eller fortsatt er aktive i dag. Lærerne tar med seg deres sportslige/idrettslige habitus inn i kroppsøvingsfaget. Det kan se ut til at de lærerne som har fra 0- 60 studiepoeng innen kroppsøvingsfaget, tolker formålet med kroppsøvingsfaget mer i retning av at de skal arbeide for å bedre elevenes helse. Mens de lærerne som har 180 studiepoeng, ser ut til å vurdere formålet med kroppsøvingsfaget mer mot at elevene skal lære forskjellige idretter og aktiviteter, og oppleve mestring og glede gjennom aktivitetene. Når det gjelder resultatene fra studien, synes disse å ha en avhengighet av hvor lærerne har tatt utdanningen. De lærerne som jeg har intervjuet, har studiested enten ved Norges Idrettshøgskole eller ved Høgskolen i Hedmark. Resultatene peker i retning av at lærernes syn på formålet i kroppsøving, henger sammen med hvor utdanningen finner sted.

English summary: Physical education and health as a subject is an area not too well studied in a Norwegian context, but internationally it has been researched more. I find this subject intriguing, which is why I have chosen to do more research on this in my master’s degree. The issue I am going to address in my research paper is “What do teachers of physical education in secondary school think about health-related physical education?” To find answers, I have used qualitative research interviews, in which I have interviewed physical education teachers from multiple secondary schools. I have also used grounded theory as a methodological tool to analyze the data. In addition, I have used sensitizing concepts to find an appropriate theory. The theory I have used is based mainly on Peter J. Arnold and his educational dimensions, education in, about and through movement. Pierre Bourdieu’s “theory about field and habitus” has also been used. The results show that the teachers see health-related physical education as physical health and physical activity. The teachers I have interviewed have three different views on the purpose of physical education. A lot of teachers think the purpose of physical education is to improve the students’ health. Others want the students to learn something from the subject and also get a sense of accomplishment and joy through it. The third view that half of the teachers have, is that physical education is meant give the students sufficient theoretic knowledge about dieting, health, why you should do different exercises and also why they are good for you. Their different answers and what the responses are based on, depend on the teachers’ habitus – background and education. The results show that the teachers have a history of being active in different sports activities and/or still are, and the teachers bring this into their teaching methods. The ones who have 0-60 study points within physical education want to use physical education to improve the students’ health, while teachers with 180 study points, seem to consider the purpose of physical education more towards students learning different sports and activities and experience success and joy through the activities. The teachers I have interviewed have received their education at Norwegian School of Sport Sciences and at Hedmark University College, and the results from the study I have conducted seem to be dependent on where the teachers got their education.