Fjorden: ikke alltid en barriere for norsk hjort (Cervus elaphus)

Abstract

Jeg har undersøkt hjortetrekk som krysser Vinjefjorden i Halsa, Aure og Hemne kommuner i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag fylker. Nyere tids studium med GPS-merkede dyr har vist at en stor del av hjorten i Møre & Romsdal og Sør-Trøndelag trekker mellom vinter- og sommerbeiteområder. Hjorten trekker ofte langs fjorder, og fjorder blir sett på som barrierer som avgrenser bestandsområder for hjort. Det er imidlertid også vist at noen GPS-merkede hjorter krysset fjorder under sine sesongbetonte trekk. Ei GPS-merket kolle krysset Vinjefjorden, og dette skapte interesse i den lokale viltforvaltningen. Utgangspunktet for oppgaven var å undersøke omfanget av trekket over Vinjefjorden. Vi fant hjortestier ned til fjorden og prøvde å overvåke de mest markante stiene med viltkamera styrt ved hjelp av bevegelsessensor. Ved hjelp av bildene analyserte jeg kjønnssammensetningen i datamaterialet, registrerte krysningsdatoer, krysningstidspunkt, nedbør på krysningsdatoene og vannstanden på krysningstidspunktet. Jeg fikk gjennom forsøksperioden bilder av 177 hjorter som jeg tolket å krysse fjorden. Jeg registrerte flest kryssinger på trekket som går mellom Stokke i Halsa og Brattset på Ertvågsøya i Aure. På dette spesifikke trekket ble 162 av den totale datamengden på 177 dyr observert. Jeg fant også en noe skeivfordelt kjønnssammensetning i mitt datamateriale med 2,7 sette koller per sett bukk. Dette resultatet skilte seg ikke signifikant i fra resultatene man har i sett-hjort. Både høst- og vårtrekket gikk jevnt over en lengre tidsperiode, og ikke på noen få dager. Gjennomsnittlig trekktidspunkt for både våren var den 7. mai og om høsten 28. september. Dette er resultater som er like det som er funnet tidligere, så mine resultater bekrefter hva andre har funnet tidligere. Hjortene krysset stort sett fjorden etter solnedgang og før soloppgang. Færre hjorter trakk på dager med nedbør. Tidevann viste også en effekt, og det var størst hyppighet i trekk ved fjære sjø. Det kan se ut til at fjordens lengderetning er med på å styre om hjorten velger å krysse. Går en fjord langs med gradienten fra kyst til innland, kan hjorten velge å gå langs fjorden for å komme seg mellom sesongbeiteområdene. Går derimot en fjord på tvers av gradienten, eller har hjorten vinterområde på en øy, må den krysse fjorder om den skal komme seg til gode sesongbeiteområder.

I have studied migration routes for red deer that cross Vinjefjorden in Halsa, Aure and Hemne municipalities in Møre & Romsdal and Sør-Trøndelag counties. Recent GPS-studies have shown that a large proportion of a high number of marked red deer in Møre & Romsdal and Sør-Trøndelag migrate between winter and summer pastures. The red deer often moves along the fjords during migrations and fjords are seen regarded barriers limiting the ranges of red deer populations. However, it is also shown that some GPS–collared red deer cross fjords during their seasonal migration. A GPS-collared hind crossed Vinjefjorden several years, and local wildlife managers wanted to know if this was an exception or if fjord crossings were common. I wanted to study the red deer migrations over Vinjefjorden. We searched red deer trails down to the fjord, and tried to monitor the most marked trails with wildlife cameras controlled by motion sensors. Using the images from the crossing point I analyzed the gender composition, registered crossing dates, the time when red deer crossed the fjord, rainfall of crossing dates and water level. I got images of 177 red deer that I interpreted to cross the fjord. I registered the highest number of crossings on the migration route that goes between Stokke in Halsa and Brattset on Ertvågsøya in Aure. On this particular migration route I found 162 of the total data on 177 red deer that crossed Vinjefjorden. I also found that the gender in my data material was 2.7 hinds per stag. This result differed not significantly from the results from seen deer. (Seen deer is a form that hunters in Norway have to fill when they are hunting red deer). The migration-time goes over a long period. Average time for the migrations both for spring and fall was pretty similar to what previous studies had shown, so I confirmed the results from other studies. Red deer mostly crossed the fjord after sunset and before sunrise. Precipitation showed a clear negative correlation with migratory behavior. The frequency of migration behavior decreased when amounts of precipitation increased. Tides also showed an effect, and it was the greatest frequency of moves at low tide. It looks like red deer do not cross fjords that go along with the gradient between coast and inland. Red deer can choose to walk along these fjords. If a fjord cut across the gradient between coast and inland, they have to cross the fjord if they will get to good grazing areas.