Ledelse som kommunikasjon

Abstract

Helsefremmende og læringsfremmende ledelse er to gjensidig forsterkende perspektiver. Vi kan nesten snakke om to perspektiver og en praksis. Det en leder gjør som fungerer læringsfremmende, vil også fungere helsefremmende på arbeidsplassen, og vice versa. I dette notatet vil jeg begrunne hvorfor, og beskrive hvordan. Jeg vil legge fram tankegods, teorier og forskningsresultater som understøtter et slik syn, samt beskrive nøkler i en helhetlig lederpraksis basert på kompetanse i kommunikasjon. Ledelse er en aktivitet, en funksjon og et fenomen som det er skrevet ekstremt mye om på ulike nivåer: Fra verktøykassenivå til eksistensiell filosofi. Ledelse som teori er selvsagt påvirket av gjeldende kultur – historisk, bransjerelatert og verdibasert. Det er et samfunnsvitenskapelig felt og er påvirket av vitenskapene psykologi, sosiologi og økonomi. Det handler om å være menneske blant mennesker, og er dermed knyttet til filosofi, erkjennelsesteori, pedagogikk, historie, jus og politikk. Det handler om å drive menneskelig virksomhet – overlevelse og utvikling – og grenser derfor opp mot produksjon, logistikk, teknologi og innovasjon. Alt dette ”menneskelige” foregår i en ramme som er «mer-enn-menneskelig» (Abram, 2005), i en natur som rommer oss, utfordrer oss og som blir utfordret av oss. Derfor må vi også knytte ledelse opp mot naturvitenskap – både på makronivå for å bidra til bærekraft i produksjonssystemene, og på mikronivå der individenes ressurser (helse, tankekraft og arbeidskraft) er kroppslig/biologisk forankret. I kapittel 2-6 tar jeg for meg ledelse som kommunikativ praksis i vid forstand. Jeg går ut fra en helhetlig modell, og beskriver deretter elementer i modellen i form av sammensatte operative lederferdigheter som fremmer læring og helse på arbeidsplassene. I kapittel 7-10 presenterer jeg Kommunikologi©1 som tverrfaglig metadisiplin, både det samlede materialet og deler som materialet består av. Takk til Jorunn Sjøbakken og Truls Fleiner som viste meg isomorfiens nytte og glede, og ga raust av sin verdifulle kunnskap i utdanningsprogrammet i Kommunikologi. Takk til medarbeidere og ledere i arbeidslivet som jeg har hatt gleden av å jobbe sammen med, intervjue, observere, veilede og undervise som deltakere på kurs og studier. Noen av dem er sitert i teksten, oftest med reelt fornavn. Takk til støttende kolleger gjennom mange år i Kallerud Kompetanse og på Høgskolen i Lillehammer, spesiell takk til Lene Nyhus og Stein Amundsen som gode samarbeidspartnere og høyst kvalifiserte lesere og tilbakemeldere på teksten