Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorAlmestad, Brita
dc.date.accessioned2015-12-07T09:28:11Z
dc.date.available2015-12-07T09:28:11Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2367159
dc.description.abstractEnglish abstract: The background of this study is the decline in physical activity levels in children and the public health concern for physical inactivity that emerges from it (Norwegian Directorate of Health, 2011). Physical activity can be a preventive measure for a number of lifestyle diseases and essential with regard to children’s development and growth (Norwegian Directorate of Health, 2011). The school ground is a place where Norwegian children spend countless hours and can therefore be a great arena for promoting physical activity and health (Norwegian Directorate of Health, 2010). There are a number of positive correlations between having green spaces in the school ground and children’s physical activity in the existing literature (Dyment & Bell, 2006; 2007; Tranter & Malone, 2004). The biophilia hypothesis was used as background theory for this study as it builds on the belief that people’s relationship with nature is biologically based and that this relationship affect their development (Kellert & Wilson, 1993). This study explored the relationship between having green spaces in the school ground and children’s sites and type of physical activity in the school ground, using contact parents with their child(ren), PE teachers and principals at compulsory schools in Norway. The researcher employed here a basic quantitative survey approach, using Questback for data collection and SPSS for data analysis. The results showed that the green spaces in the school grounds studied was an important feature to the children, as it was one on the two places where most children were physically active. The respondents perceived effect of green spaces show that both the parent group and the school officials (PE teachers and principals) view green spaces in the school ground as very positive in terms of promoting physical activity, more constructive play, more cooperative play, more civil play behaviour and encourages the students to explore the natural environment. Both the parents and the school officials rated “opportunities for exploring nature” as the number one encouraging factor in terms of physical activity. The results showed a clear picture of the importance of having green spaces in the school ground and the effects it have on the children, something that also correlates to the research on the field (Dyment & Bell, 2006; 2007; Titman, 1994; Tranter & Malone, 2004).nb_NO
dc.description.abstractNorsk sammendrag: Bakgrunnen for denne studien er nedgangen i fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge og en stadig økende inaktive befolkningen (Norwegian Directorate of Health, 2011). Fysisk aktivitet kan være et forebyggende tiltak for en rekke livsstilssykdommer og viktig i forhold til barns utvikling og vekst (Norwegian Directorate of Health, 2011). Skolegården er et sted hvor norske barn bruker utallige timer og kan derfor være en god arena for å fremme fysisk aktivitet og helse (Norwegian Directorate of Health, 2010). Det finnes en rekke positive korrelasjoner mellom å ha grøntområder i skolegården og fysisk aktivitet blant barn i den eksisterende litteraturen (Dyment & Bell, 2006; 2007; Tranter & Malone, 2004). Biophilia hypotesen er den teoretiske forankringen i denne oppgaven, og den bygger på troen på at menneskers forhold til naturen er biologisk basert, og at dette forholdet påvirker menneskets utvikling (Kellert & Wilson, 1993). Denne studien har undersøkt sammenhengen mellom å ha grøntområder i skolegården og hvilke steder barn er fysisk aktive i/på og type aktiviteter de driver med i skolegården. Deltakerne i denne studien er kontaktforeldre med sine barn fra hvert klassetrinn, kroppsøvingslærere og rektorer i grunnskolen i Norge. Forskeren har brukt en kvantitativ metode, ved hjelp av Questback som verktøy med å lage de to undersøkelsene og for datainnsamling. Dataanalyseprogrammet SPSS ble anvendt i analyse av dataene. Resultatene viste at grøntområdene i skolegårdene spilte en viktig rolle for barna da dette var et at de to stedene hvor barna var mest aktive. Respondentene oppfattet effekten av grøntområder som veldig positiv både i forhold til å fremme fysisk aktivitet i skolegården, fremme mer konstruktiv lek, fremme bedre samarbeid mellom elevene, fremme mer sivil lekeatferd og i forhold til å oppfordre elevene til og utforske naturen. Både foreldre, kroppsøvingslærere og rektorer rangerte "muligheter til og utforske naturen" som den mest oppmuntrende faktoren i forhold til fysisk aktivitet blant elevene. Resultatene viser et klart bilde av betydningen av å ha grøntområder i skolegården og betydningen det har for barna, noe som også korrelerer med forskningen på feltet (Dyment & Bell, 2006; 2007; Titman 1994; Tranter & Malone, 2004).
dc.language.isoengnb_NO
dc.subjectfolkehelsenb_NO
dc.subjectbarn og ungenb_NO
dc.subjectinaktivitetnb_NO
dc.subjectlivsstilssykdommernb_NO
dc.subjectskolegårdernb_NO
dc.subjectutemiljønb_NO
dc.subjectgrøntområdernb_NO
dc.subject.meshCommunity Medicine
dc.subject.meshSchool
dc.subject.meshPhysical Education and Training
dc.subject.meshPlay and Playthings
dc.subject.meshChild
dc.subject.meshRisk Reduction Behavior
dc.subject.meshPublic Health
dc.subject.meshMotor Activity
dc.titleGreen spaces and children’s sites of physical activitynb_NO
dc.title.alternativeBarns fysiske aktivitet og grøntområder i skolegårdennb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine, Social medicine: 801nb_NO
dc.source.pagenumber84nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel