Working out in the workplace and subjective well-being : a survey of employees in a Norwegian company

Abstract

English abstract: Background: Physical activity and well-being in everyday life are major themes in Norway currently. More recently, attention has been given to the link between physical activity and better mental health. Alongside this have been arguments for using settings, such as the workplace, for implementing strategies to create healthier workplaces. However, research on the topic of workplace physical activity and mental health among employees has not been extensively studied, particularly in Norway. Aim and objectives: This research wanted to answer three questions: who participates in workplace physical activity, what are the levels of subjective well-being among employees and what the relationship between physical activity and subjective well-being is. Method: This quantitative research used a cross-sectional study design with a self-completion questionnaire and the Warwick-Edinburgh Mental well-being scale (WEMWBS) as a tool. The survey was created and distributed with Questback. The survey was conducted in May / June 2014 in one company located in Oslo, Norway. Result: Overall, 49 employees responded to the survey, a response rate of 9%. Of these 49, 29 were men and 20 were women. Almost half of these were in the age group 41-50 years and had a bachelor's degree or higher, and 28 of the 49 respondents (57%) performed physical exercise in the workplace. The main reason for the participation in the workplace workout was that it was available and free. Subjective well-being of the employees was very similar regardless of participating in workplace workout or at home. The WEMWBS mean score overall was 54.3 (SD=7.1). Conclusion: These results show that men and women in the age group 40-51 was represented the most in the sample and in participation of the workplace workout program, and the subjective well-being does not seem to have a relationship with the workplace workout program. Most of the participants had higher education. But both age and level of education may be bias in the sample. Because of the low response rate, the sample is not statistically representative and cannot be generalized to the wider population. Keywords: Physical workout, WEMWBS, subjective well-being, workplace workout

Norsk sammendrag: Bakgrunn: Fysisk aktivitet og trivsel i hverdagen er viktige temaer i Norge for tiden. Mer nylig har oppmerksomheten blitt gitt til sammenhengen mellom fysisk aktivitet og bedre mental helse. Parallelt med dette har vært argumenter for å bruke arenaer, som for eksempel arbeidsplassen, for å implementere strategier for å skape sunnere arbeidsplasser. Men forskning på temaet fysisk aktivitet på arbeidsplassen og psykisk helse blant de ansatte har ikke blitt grundig studert, spesielt i Norge. Hensikt og problemstilling: Denne forskningen ønsket å svare på tre spørsmål: hvem er med i den fysiske treningen på arbeidsplassen, hva er nivåene av subjektiv velvære blant ansatte og hva sammenhengen mellom fysisk aktivitet og subjektivt velvære er. Metode: I dette kvantitative forskningsprosjektet ble det brukt tverrsnittsundersøkelse med et selv-laget spørreskjema og Warwick-Edinburgh Mental well-being scale (WEMWBS) som verktøy. Spørreundersøkelsen ble laget og distribuert med Questback. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i mai/juni i 2014 i ett selskap lokalisert i Oslo, Norge.. Resultat: Totalt, 49 ansatte svarte på undersøkelsen, en svarprosent på 9%. Av disse 49, var 29 menn og 20 kvinner. Nesten halvparten av disse var i aldersgruppen 41-50 år og hadde en bachelorgrad eller høyere, og 28 av de 49 respondentene (57%) utførte fysisk trening på arbeidsplassen. Hovedårsaken til den fysiske treningen på arbeidsplassen var at det var tilgjengelig og gratis. Subjektiv velvære av de ansatte var svært lik uavhengig av å delta i den fysiske treningen på arbeidsplassen eller hjemme. Den gjennomsnittlige poengsummen for WEMWBS totalt var 54,3 (SD = 7,1). Konklusjon: Disse resultatene viser at menn og kvinner i aldersgruppen 40-51 var representert mest i utvalget og i deltakelse på arbeidsplassens treningsprogram, og den subjektive velvære synes ikke å ha et forhold til arbeidsplassen treningsprogram. De fleste av deltakerne hadde høyere utdanning. Men både alder og utdanningsnivå kan være en skjevhet i utvalget. På grunn av den lave svarprosenten, er utvalget ikke statistisk representativt og kan ikke generaliseres til befolkningen for øvrig. Nøkkelord: Fysisk trening, WEMWBS, subjektiv velvære, trening på arbeidsplass