Frivillighetsledelse

Abstract

Norsk sammendrag: Formål og problemstilling: Formålet med denne studien er å belyse opplevelser og erfaringer som ledere for frivillige har i sin rolle som frivillighetsleder. Dette ses i sammenheng med ledelsesteorien transformasjonsledelse, og målet er å finne ut om dette er en lederstil som benyttes overfor de frivillige, og i tilfelle hvilke av komponentene i transformasjonsledelse som er mest aktuelle og blir mest brukt i frivillighetsledelse. Sammenligninger mellom frivillige/ansatte ledere, yngre/godt voksne, kvinner/menn blir foretatt. Problemstillingene som blir belyst er; Hvordan oppfatter frivillighetsledere sin rolle? Hvilke komponenter i transformasjonsledelse er aktuelle for å forstå frivillighetsledelse? Teori: Studiens teoretiske rammeverk tar utgangspunkt i transformasjonsledelse og de fire komponentene i denne teorien, idealisert innflytelse, inspirerende motivasjon, intellektuell stimulering og individuell støtte. Motivasjonsteori er også benyttet i studien og i hovedsak trekkes paralleller til selvbestemmelsesteorien til Deci og Ryan (2002). Metode: Dette er en kvalitativ studie av seks ledere, alle med ansvar for frivillige. Utvalget er strategisk. Informantene ble rekruttert fra studiet Dugnads- og arrangementsledelse ved Høgskolen i Hedmark høsten 2014. Datainnsamlingen ble gjennomført med utgangspunkt i semistrukturert intervju. Analysens mål var å tilføre ny kunnskap om hvordan informantene oppfatter og utøver sin lederrolle, spesielt med fokus på transformasjonsledelse. Analysen bygger på prinsipper fra Grounded Theory, som beskrevet av Charmaz (2006). Resultater og konklusjon: Informantene er opptatt av to perspektiver i sin arbeidssituasjon; de frivilliges perspektiv og lederperspektivet. I de frivilliges perspektiv er de opptatt av de frivilliges motivasjon, hva som motiverer dem og hvordan de kan motivere frivillige til innsats. I et lederperspektiv er de spesielt opptatt av de utfordringer som de møter regelmessig i frivillighetsledelse, spesielt rekruttering og mangel på tid. Alle informantene viser eksempler på transformasjonsledelse i en eller annen sammenheng, men det er stor grad av forskjell på hvem som bruker det mye, hvem som bruker det lite, og for enkelte er det nesten fraværende. Intellektuell støtte er den lederstilen som er mest aktuell for frivillighetslederne, inspirerende motivasjon er også aktuell i mange tilfeller, idealisert innflytelse vises det noen eksempler på og intellektuell stimulering viser seg å være mindre aktuell. Det er de yngre lederne som ser ut til å benytte lederatferd fra transformasjonsledelse i størst grad, det er liten forskjell mellom frivillige og ansatte ledere, og kvinner viser flere eksempler på lederatferd fra transformasjonsledelse enn menn.

English abstract: The aim: The purpose of this study is to describe six leaders experiences of leading volunteers, based on transformational leadership. The aim is to find out if this is a leadership style that is used towards the volunteers, and if so, which of the components of transformational leadership that are most or less relevant. Comparisons between volunteer/employee leaders, younger/older, women/men are made. The issues that will be examined are: How do the leaders of volunteer perceive their role? Which components of transformational leadership is relevant to understand volunteer management? Theory: The theoretical framework is based on transformational leadership and the four components of this theory, idealized influence, inspirational motivation, intellectual stimulation and individualized consideration. Motivational theory is also used in the study and parallels is mainly drawn to the self-determination theory of Deci and Ryan (2002). Methods: This is a qualitative study of leaders who have responsibility for volunteers. The sample is strategic and the informants were recruited from a study of volunteer leadership at Hedmark University College in 2014. Data collection was carried out on the basis of semi-structured interview. The goal was to provide new knowledge about how the informants perceive and practice their leadership role, especially focusing on transformational leadership. The analysis is based on principles of Grounded Theory, as described by Charmaz (2006). Results and conclusion: In this study the informants are concerned by two perspectives in their work; the volunteer’s perspective and the leader’s perspective. In the volunteers’ perspective, they were concerned about the volunteers' motivation, what motivates them and how they can motivate volunteers to involve and engage. In a management perspective, they were particularly concerned about the challenges that they encounter regularly in volunteer management, especially recruitment and timepowerty. All informants use transformational leadership in some way. Some uses it a lot, and for others is it almost absent. Intellectual support is relevant to the greatest extent and in most cases, inspirational motivation is partly relevant, idealized influence is relevant in some cases, and intellectual consideration in a very small extent. It is the younger leaders who are most likely to use components of transformational leadership, there is little difference between volunteer leaders and employee leaders, and women show more examples of leadershipbehavior of transformational leadership than men.