| dc.description.abstract | Studien er en av fire masteroppgaver ved Høgskolen i Lillehammer som evaluerer Barne- ungdoms og familieetatens pilotprosjekt Familieråd i akuttarbeid (2013). Det finnes ingen systematisert forskning på familieråd i akuttarbeid, så masteroppgavene er de første studiene på området. Formålet med pilotprosjektet var å samle erfaringer og utvikle en ny familierådsmodell knyttet til akuttsituasjoner i barnevernet. Troen på at det også i akuttsituasjoner finnes ressurser i biologisk familie/ nettverk var fundamentet for prosjektet.
Gjennom prosjektperioden fremkom det store variasjoner mht. implementeringen av den akutte familierådsmodellen hos de ulike barneverntjenestene. Denne variasjonen vakte min interesse. Studiens problemstilling er derfor; Hvilke faktorer kan bidra til å forklare variasjonen mellom barneverntjenester ved implementering av familieråd i akuttarbeid? Jeg har intervjuet ledere og ansatte fra to barneverntjenester som har ulike erfaring med implementeringen.
Tidligere forskning og implementeringsstudier av den ordinære familierådsmodellen, utvalg av organisasjonsteori samt egenerfaring fra akuttarbeid og den ordinære familierådsmodellen danner bakgrunnsteppe for min tilnærming til temaet. Flere funn i studien støttes av tidligere forskning på den ordinære familierådsmetoden samt implementeringsstudier. Studien viser at implementering av arbeidsmetoden er kompleks og tidkrevende. Det er grunnlag for å hevde at leder har en betydningsfull rolle i implementeringen. Tydelig ledelse, stor grad av styring og ledelsesautoritet samt vedvarende engasjement fra leder synes å ha betydning for implementering. Hovedårsaken til implementeringsvanskene ser ut til å være interne, kulturelle forhold som følge av svak faglig og strategisk ledelse over tid og derav stor autonomi hos de ansatte. Tidligere negative eller manglende erfaringer med familieråd samt manglende faglig trygghet og fravær av felles faglig plattform ved tjenesten har en hemmende effekt på implementeringsprosessen.
Videre er det grunnlag for å hevde at et bevisst forhold til modellens ideologi og verdigrunnlag øker motivasjon for bruk av metoden og dermed fremmer implementeringen. Interne forhold som faste rutiner, retningslinjer og tydelig
7
ansvarsfordeling er fremmende faktorer. Ytre forhold som et overbelastet akuttsystem bidrar til å fremme bruken av akutt familieråd ved det kommunale barnevernet.
Metoden oppleves som ressursbesparende og effektiviserende. Imidlertid er det ikke grunnlag for å hevde at dette er faktorer som har vesentlig betydning for valg av metoden. Hensynet til barnets beste og troen på familiens egne ressurser ser imidlertid ut til å være tungtveiende faktorer. Graden av motivasjon og kultur for endring både hos ledelsen og de ansatte ser ut til å ha betydning for implementeringen. Faren ved stor omstillingsevne er at metoder som tas inn blir kortvarige trender som erstattes av nye metoder med tidsriktige verdier og status.
Gjennom arbeidet med oppgaven fremkommer det ny kunnskap. Familierådsmodellens grunnpilar, empowerment svekkes ved bruk av metoden i barnevernets akutt arbeid. Informantene opplever at det er lettere å tilby familier den akutte varianten, da familien ikke kan fravelge metoden på samme måte når de tilbys den ordinære metoden. Studien underbygger dermed en påstand om at svekkelsen av modellens grunnstein, empowerment, er en fremmende faktor for implementering og bruk av modellen i barneverntjenestens akuttarbeid. Tilsynelatende kan svekkelsen fremstå som en svakhet ved modellen, men ut i fra konteksten, barnets akutte behov for god nok omsorg, vil jeg hevde at det må være slik for å kunne sikre barnets behov for trygghet og omsorg.
Studien underbygger at familierådsmetoden bør videreutvikles og settes i system i det barnevernfaglige akuttarbeidet. Ved å se akutt familieråd opp imot barnevernets ordinære akuttarbeid, erfarer barnevernarbeidere at akutt familieråd i større grad enn andre tiltak innebærer brukermedvirkning. Metoden ansees å være mindre traumatisk enn ordinær plassering i beredskapshjem. Fra barnevernets side oppfattes akutt familieråd å ivareta barnets og familiens beste. Metoden oppleves å være et effektivt arbeidsverktøy for barnevernet i en akutt fase da metoden frembringer raskere og bredere informasjon om barnets omsorgssituasjon enn det tradisjonelle undersøkelsesarbeidet i barnevernet. Mobilisering av familienettverket tilsier som regel at uutnyttede ressurser utnyttes og familien tar et større ansvar for barnet. I overordnede føringer og veiledere omtales metoden som ”god praksis” i barnevernets akuttarbeid. | nb_NO |
