| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven ser jeg på hvilke diskurser som blir uttrykt i noen nyere fagtekster om foreldreskap. Dette gjør jeg med utgangspunkt i Laclau og Mouffes diskursteori og deres begreper om hegemoni og antagonismer (i Jørgensen og Philips, 2002). Ut ifra disse begrepene analyserer og drøfter jeg de ulike diskursenes posisjoner i tekstene og i samfunnet. I tilknytning til dette diskuterer jeg om og hvordan foreldreskapet kan forstås som et sosialt rom, og betydningen av foreldres sosiale bakgrunn når de utformer foreldreskapet.
Det metodisk-teoretiske grunnlaget for oppgaven bygger på diskursteori som blir presentert i metodekapitlet. Kapitlet «teoretiske perspektiver» handler om samfunnsutviklingen og familien, og om hvordan forhandlinger om foreldreskap i samfunnet påvirker utformingen av foreldreskapet. Forholdet mellom familien, institusjoner og samfunnet ellers, er med andre ord sentrale tema i dette kapitlet.
I analysene og drøftingene knytter jeg disse perspektivene opp mot de tre forskningsspørsmålene jeg presenterer i innledningskapitlet. Her blir sentrale normer, idealer og diskurser for foreldreskap i tekstene presentert. De ulike diskursene har forskjellige posisjoner og status både blant foreldre, i tekstene og i samfunnet ellers. Dermed er de et uttrykk for at det finnes flere ulike forståelser av hva et «godt» foreldreskap innebærer i samfunnet og blant foreldre. Dette bidrar til å skape fellesskap eller avstand mellom foreldre, og til utformingen av ulike foreldreskapsprosjekter. De sosiale normene og idealene for foreldreskap kan derfor være med på å skape et sosialt rom som foreldreskapet skapes og utformes i. | nb_NO |
