Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFrenay, Marinus Antonius
dc.date.accessioned2016-01-25T11:51:09Z
dc.date.available2016-01-25T11:51:09Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2374712
dc.description.abstractMålet med oppgaven er å få frem hva slags erfaringer og utfordringer tilsynspersoner for barn og ungdom har med tilsynsjobben. Jeg ønsker å få frem hva tilsynspersoner selv mener om jobben som tilsynsperson for fosterbarn. For å få svar på dette har jeg valgt å ta utgangspunkt i en kvalitativ undersøkelse. For å få svar på min problemstilling har jeg intervjuet 10 tilsynspersoner. Jeg har valgt å ta gjennomføre dybdeintervjuer med tilsynspersoner og har utarbeidet en intervjuguide. Videre har jeg trukket ut tre forskningsspørsmål som jeg har fordypet meg mer i. Intervjuene var halvstrukturerte samtaleintervjuer. Jeg mener at denne formen ga tilsynspersoner mulighet til å fortelle sammenhengende om sine opplevelser og erfaringer, samtidig som jeg som intervjuer sikret meg at alle informantene gikk innom de mest sentrale temaene. Tilsynpersonene i mitt utvalg synes at de gjør en god og meningsfull jobb. De har lang erfaring som tilsynsperson og har ofte god bakgrunn og utdanning til å kunne være en god tilsynsperson. Mange ble tilsynsperson fordi de ville gjøre en innsats for barn. For dem handlet det ikke om penger. De har vært tilsynsperson i mange år og er veldig stabile i sin jobb. Alle skriver tilsynsrapport etter tilsynsbesøk og nesten alle klarer å gjennomføre minst 4 tilsynsbesøk i året. Informantene gir allikevel uttrykk for at barneverntjenesten ikke har tid, og noen ganger liten kompetanse, til å følge dem opp som tilsynspersoner. Barneverntjenesten gir ikke tilsynspersonene nødvendig opplæring og veiledning og tilsynspersoner opplever at barneverntjenesten ikke prioriterer tilsynsarbeidet. Mange tilsynspersoner mener at ordninger burde organiseres på en annen måte og at den burde tas helt bort fra barneverntjenesten. De opplever at barneverntjenesten ikke innser viktigheten av tilsynsordningen og at arbeidsvilkårene og lønnen er deretter. De etterlyser klarere rutiner og retningslinjer som må følges opp slik at barnets rettssikkerhet blir ivaretatt. Mange tilsynspersoner mener at det med dagens ordning er vanskelig å ha en uavhengig rolle overfor barneverntjeneste og fosterforeldrene. Mange tilsynspersoner anfører også at de ikke får nok informasjon fra barnevernet om fosterbarnet. De får ikke innsyn i 6 omsorgs- og tiltaksplaner og kan således ikke se om barnevernet følger intensjonene med plasseringen. De har altså ingen mulighet til å følge med om barnevernet gjør en god nok jobb slik at barnets rettssikkerhet blir ivaretatt. Barnevernet innhenter vandelsattest og taushetsplikterklæringer blir undertegnet. De fleste tilsynspersoner deltar i innføringskurset gjennom BUF-etaten og det utarbeides tidsavgrensede kontrakter. Tilsynspersoner besøker fosterbarnet 4 ganger per år og skriver tilsynspersonrapport som sendes til barnevernet. Dermed oppfyller barnevernet minstekravet til tilsynet. Mange informanter lurer på om dette er bra nok, og om barnevernet klarer å fange opp problemer hos fosterbarn hvis man jobber på en slik måte. De etterlyser mer samarbeid og bedre rutiner ved oppfølging av tilsynspersonene. Funnene mine tyder på at mange tilsynspersoner opplever spenningsfeltet mellom de forskjellige roller som vanskelig. De skal være uavhengige, kontrollere og å bygge opp tillitt. Forskjellen mellom tilsynet som barneverntjenesten har med fosterbarnet og det som tilsynspersoner har med fosterbarnet er uklart. Departementet har kommet med nye retningslinjer for å styrke ordningen rundt tilsyn for fosterbarn. Mange tilsynspersoner mener at departementet ikke har gått langt nok og at ordningen burde styrkes enda mer. Det er usikkert om de nye retningslinjene fra departementet vil føre til de nødvendige endringer. Jeg tror at ting bare kan endres hvis fylkesmannen får en sterkere kontrollfunksjon og at det settes større fokus på barneverntjenestens oppfølging av ordningen. En tettere oppfølging vil føre til at barneverntjenesten føler seg forpliktet til å ta tilsynsordningen mer på alvor. Undersøkelsen viser etter min mening at det trengs mer forsking på hvordan barneverntjenesten ser på tilsynspersonordningen og om ordningen er et nødvendig onde eller et viktig gode. Det er mange likhetstrekk mellom det en tilsynsperson gjør og det barneverntjenesten gjør. Begge skal følge med om barnet har det bra i fosterhjemmet. En bedre rolleavklaring her kan være viktig og vil komme fosterbarn til gode og dessuten gjøre jobben mer meningsfylt og lettere for tilsynspersoner. Mange tilsynspersoner synes at de gjør en viktig jobb for å ivareta barnets behov og rettssikkerhet i fosterhjem, men de synes også at de burde bli tatt mer på alvor.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHøgskolen i Lillehammernb_NO
dc.titleTilsyn med barn i fosterhjem : Tilsynspersonenes erfaringer og utfordringernb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Social work: 360nb_NO
dc.source.pagenumber121nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel