Produksjon av sitkagran (Picea sitchensis) med omsyn til Naturmangfald-lova

Abstract

Framande treslag av bartrær blei fyrst introdusert til Noreg på slutten av 1800 - tallet, for å produsere trevirke og utnytta vekstforholda på areala betre. Eit av desse treslaga var sitkagran (Picea sitchensis) som opphaveleg kjem frå Nord - Amerika der treslaget veks på austkysten av kontinentet. Sitkagrana blei etter kvart utplanta langs heile kysten av Vest - Noreg og treslaget har vist seg og ha stor volumproduksjon på areala, samt å vere iherdig mot vind og sjøsprøyt. I seinare tid har treslaget uheldigvis vist seg å ha stor spreiingsevne, samt at plantefelta gjev dårlige livsvilkår for lav, mosar og karplanter og skapar ein ørken nede på skogbotnen. Desse negative verknadene har ført til at utplantinga av treslaget har møtt stor motstand frå miljø-organisasjonar. På den andre sida har nåtidas klima-forandringar med stadig høgare CO2-innhald i lufta ført til at sitkagrana med sin høge CO2-binding, er blitt eit viktig treslag å satse på for å redusera CO2-innhaldet i lufta. Da ein skal ta omsyn og ta vare på natur-mangfaldet på areala der det planleggjas å setje ut sitkagran, er Naturmangfald-lova (2009) og Forskrift om utsetjing av utanlandske treslag (2012), pliktige å følgje. Desse lovverka si rolle med omsyn til utsetjing av sitkagran, er at treslaget ikkje skal skade eller redusera naturmangfaldet på areala i og rundt plantefelta, gjennom heile livsomlaupet. I dag (2016), er det forplikta å sende søknad til fylkesmannen om utplanting av sitkagran på det aktuelle arealet. Mange av desse søknadane blir godkjente av fylkesmannen og vidare teken til vurdering av miljø-organisasjonar. Dette har ført til at ein del av dei godkjente søknadene er blitt forkasta på grunn av manglande registreringer av naturverdiar rundt det aktuelle arealet og ein undervurdering av spreiingsevne og andre uheldige påverknader på det biologiske mangfald. Skal ein klare å produsere sitkagranskog med omsyn til Naturmangfald-lova har eg i denne studien komet fram til at det ved kvar søknad om utsetjing av sitkagran i eit område, må gjennomførast ei skikkelig registrering av naturverdiane på areala i og rundt plantefelta av fagfolk (biologer) før søknaden kan godkjennast. Denne registreringa må være fylkesmannen sitt ansvar. Vidare må det bli pålagt å gjennomføre tiltak med å fjerne frø-spreidde sitkagran-planter i ein radius på opptil 5 kilometer, der internkontroll-system er inkludert. For å betre forholda til lav, mosar og karplanter inne i plantefeltet, kan ein tynne opptil 40-50% av ståande grunnflatesum utan at det går ut over produksjonsevna til bestandet.

Alien coniferous forest species was first introduced to Norway in the late 1800s, to produce wood and to better exploit the growing conditions on site. One of these tree species was Sitka spruce (Picea sitchensis) which originated from North America where the tree-type grows on the east coast of the continent. Sitka spruce was planted throughout the entire coastline of Western-Norway, and the tree-species has later proven to have a large volume production in this area, in addition to being resilient to wind - and sea - spray. Unfortunately, the Sitka spruce turned out to have a large capacity for spread, in addition to the fact that the areas with Sitka spruce gives poor living conditions for lichen, mosses and vascular plants and creates a “desert” on the forest - floor . These negative effects have led to strong opposition from environmental organizations to the planting of timber. On the other hand, climate - change with ever increasing CO2 content in the air has led to Sitka spruce with its effective binding of CO2, to be an important species to preserve , for reducing CO2 content in the air. Since it is necessary to take preserve biodiversity in areas where Sitka spruce is planned to be planted , it is obliged to take the Natural Diversity - Information Act (2009) and Regulations on the launching of foreign tree species (2012), into account . This legislation's role with regard to the launching of Sitka spruce is that the planting does not harm or reduce the natural diversity of areas in and around the planting fields throughout the entire lifecycle. Today (2016), it is obligatory to submit an application to the county governor for planting of Sitka spruce in the relevant area. Many of these applications are approved by the County governor, while more advanced applications is assessed by environmental organizations. This has led to part of the approved applications being denied because of failure to record natural values around the particular area and an underestimation of the possibility of spread and other unfortunate effects on biological diversity. To be able to produce Sitka spruce forest in respect of the Natural Diversity - Act I have in this study figured out that in each application for the release of Sitka spruce in a region, it must be carried out a proper record of the natural values of the areas in and around the planting fields by professionals ( biologists) before the application can be approved. This registration must be the county's responsibility. It must also be mandatory to implement measures to eliminate seed - spread of Sitka spruce plants in a radius of up to 5 kilometers, where the internal control system is included. To improve the conditions for lichen , mosses and vascular plants within 4 the planting area, it is possible to perform thinning of up to 40-50% of the stand area without compromising the production capability of the stand.