Rødrevens bevegelsesmønster og habitatbruk i en boreal barskog

Abstract

Rødreven(Vulpes vulpes) en av rovdyrartene med størst geografisk utbredelse. Man kan finne den i en rekke forskjellige habitater verden rundt. Reven er en mellomstor predator og spiller en viktig rolle i økosystemet. Den vil være påvirket av de større rovdyrene, men vil også kunne påvirke de mindre og mellomstore rovdyrene, samtidig som den har en stor effekt på annet småvilt og smågnagere. Etter siste verdenskrig økte rødrevbestanden kraftig i antall. Man antar at denne veksten kan ha skyldtes økt tilgang til slakteavfall og kadaver som følge av en økning i hjorteviltbestanden, og en bedring i næringsforholdene som følge av flatehogst, da dette kan ha gitt økte tettheter av smågnagere. I boreale barskogsområder er næringstilgangen lav sammenliknet med mer produktive og jordbrukspregete områder, og i tillegg vil tilgjengeligheten av byttedyr også variere mellom sesonger. Når snøen er dyp vil reven få problemer med å finne mat og den vil da bruke mer energi for å bevege seg. Slakteavfall og åtsler har vist seg å være viktige næringskilder for reven på vinterstid. Rødreven ser ut til å være en undervurdert art i vilfortvaltningssammenheng, og man antar at den opptrer som en nøkkelart i boreale barskoger, kultur- og jordbrukslandskaper og i bynære områder. Til tross for rødrevens store betydning i økosystemet er denne arten forsket relativt lite på i Skandinavia. Jeg har forsøkt å finne ut hvordan revens leveområder og habitatbruk i Østerdalen varierer mellom individer med ulikt tilbud av habitattyper og ulik grad av menneskelig påvirkning. Jeg fant at det var stor variasjon mellom individer i leveområdestørrelser estimert med MCP, og at det var stor forskjell i leveområdestørrelser estimert med MCP og 90% kernel. MCP-estimatene var betraktelig større enn 90% kernel. Gjennomsnittlig leveområdestørrelse for MCP var 60,73 km2 og 10,15 km2 for kernel. Det ser ikke ut til at det er en sammenheng mellom leveområdestørrelser og alder eller kjønn hos revene, da det er stor variasjon mellom voksne og valper, og hanner og hunner. Det er stor variasjon i bruken og tilbudet av habitattypene hos alle individene, men skog var gjennomgående representert med høyest andel av tilgjengelige habitattyper innenfor MCP, etterfulgt av henholdsvis bolignære områder (områder med avstand under 250 m til nærmeste hus), myr, fjell og dyrket mark. Gjennomsnittlig var dyrket mark, skog og bolignære områder benyttet mer enn tilbudet, mens fjell og myr var benyttet mindre enn tilbudet innenfor MCP. Jeg fant at det var en signifikant forskjell i seleksjon for bolignære områder for 6 av revene, og selv om de resterende 3 ikke hadde en signifikant seleksjon så viste de en preferanse for bolignære områder. Bruken av bolignære områder varierte mellom sesonger mellom dag og natt. I gjennomsnitt var 35% av posisjonene nærmere enn 250 m fra hus om vinteren. En noe høyere andel var nærme hus om sommeren (43%). Forskjellen mellom dag og natt var mer markert, med 31% nærme hus på dagtid og 52% på natten.

The red fox is one of the predators with the largest geographical distribution. They are found in a range of different habitats all around the world. The red fox is a mesopredator and plays an important role in the ecosystem. It will be affected by larger predators, but will also affect small to medium sized predators, while simultaneously having a pronounced effect on small game and rodents. After the last world war the population numbers of red foxes increased drastically. One assumes that this growth may be due to increased access of offal and carcasses as a result of an increase in ungulate numbers, and an improvement in nutritional conditions as a result of clear-cutting, which increased the density of rodents. In boreal conifer forests productivity is low compared to areas dominated by agriculture, and in addition, the availability of prey varies between seasons. In deep snow the fox will have problems finding food and will use more energy while moving. Offal and carcasses is an important source of food for foxes in the winter. The importance of the red fox seems to be unrecognized in wildlife management, and one assumes that they act as a keystone species in the boreal conifer forests, cultural- and agricultural landscapes, and in suburban areas. Despite the fox’ major importance in the ecosystem, the amount of research focusing on this species in Scandinavia is small. Hence, I have analyzed data on home ranges and habitat use of red foxes in Østerdalen based on GPS-collared animals. I have investigated how their habitat- and range use varies among individuals, and between seasons and time of day. I found that there was a large variation in 100% MCP home range sizes among individuals, and that there was a large difference between 100% MCP- and 90% kernel home ranges. 100% MCP estimates were considerably larger than the 90% kernel estimates. On average the home range estimates for MCP were 60,73 km2 and 10,15 km2 for kernel There was no tendency that range sizes were determined by the age and sex of the foxes, since there was a large variation among adults and juveniles, and between males and females. There was a large variation among individuals both in the use and the availability of habitat types, but forest had the highest availability within the 100% MCPs, followed by residential areas (i.e. closer than 250 m from houses), bogs, open mountains and agricultural land, respectively. On average, the use of agricultural land, forest and suburban areas was higher than the availability, whereas mountains and marshland was used less that the availability. I found that there was a significant difference in selection for residential areas for 6 of the foxes, and even though the remaining 3 did not show any significant selection they showed tendencies for preference. The use of residential areas differed between seasons and between day and night. On average 35% of the positions were closer than 250 m from houses during the winter. A slightly higher percentage was close to houses during summer (43%). The difference between day and night was more distinct, with 31% close to houses during the day and 52% at night.