”Ti på Topp”: A public health perspective on trail users and their use of trails

Abstract

Abstract in English: Aim: There are concerns existing around lifestyle-diseases, mental illness and somatic illness in Norway, and additionally inequalities in health. Physical activity and nature experiences are associated with health benefits, both mental and physical. A public health-, low- threshold offer focusing on physical activity and nature experiences are “Ti på Topp”, and their easily accessible trails. Trail use can be promoted as an activity for a wide array of the population. Its easy implementation, accessibility, low cost, alleged health effect and environmental friendliness make trail use a highly attractive strategy for improving public health. Against this backdrop the aim of the study was to examine patterns of participation in “Ti på Topp”, by socio-demographic profile of participants, their physical activity level and patterns of trail usage. In addition, the aim was to see if there were any associations existing between participant’s socio-demographic profile and activity level and trail use. Method: 151 respondents registered at “Ti på Topp” included in this quantitative descriptive, case- study. An internet survey with a self-completion questionnaire compounded of four parts was used. Statistically analysis was performed using Microsoft Excel (2007) and MYSTAT. Chi-square for independence was used for finding association between socio-demographic profile and activity level and trail use. Result: The socio-demographic profile of users of “Ti på Topp” characterised a typical trail user as an adult, Norwegian woman with higher levels of education and middle-to high levels of income. The socio-demographic profile also showed that the typical trail user had a partner and lived in a municipality with more than 20 000 inhabitants. “Ti på Topp”-users were characterised as sufficiently or moderate active and used 15-29 minutes to travel to a trail from their home, by car or other motor vehicle. It was also showed that “Ti på Topp”-users preferred walking for 1-2 hours when in trail. There were not many significant associations for socio-demographic profile found. Associations were found for sex and activity level, education and time usually spent on getting to a trail, and place of living and time usually spent on getting to a trail and distance to trail. Most significant associations were found for socio-demography and company in trails. Conclusion: Summarised there was inequalities in who participants in “Ti på Topp” were, according to their generally high socio-economic status, sex, ethnicity and age difference. However, there were small inequalities within the sample of participants with different socio-economic status and socio-demography. Implications: Findings from this study cannot be generalised but may contribute with a snapshot on trail users and patterns of trail use. It also gives implications for further research and express a need for more focus on groups that are not well enough represented in “Ti på Topp”, such as older people and people from different cultures and with different ethnicity. “Ti på Topp” have a great public health potential and by reaching out to more groups the public health effects can be immense.

Norsk sammendrag: Formål: Livsstilssykdommer, mentale- og somatiske sykdommer er helsetilstander gjeldende i Norge, i tillegg til ulikheter i helse. Fysisk aktivitet og naturopplevelser er forbundet med både psykiske og fysiske helsefordeler. Et folkehelse- og lavterskeltilbud som fokuserer på fysisk aktivitet og naturopplevelser er ”Ti på Topp”, og deres lett tilgjengelige turstier. Bruk av turstier eller løyper kan bli promotert som en aktivitet for nesten hele befolkningen. Enkel implementering, tilgjengelighet, lavkostnad, antatte helsefordeler og miljøvennlighet gjør bruk av turstier til en svært attraktiv strategi for å bedre folkehelsen. På bakgrunn av dette er formålet med denne studien å undersøke deltakelse i ”Ti på Topp”: sosio- demografisk profil, fysisk aktivitetsnivå og mønstre av bruk av turstier. I tillegg er formålet å se om det eksisterer sammenhenger mellom deltakeres sosio- demografiske profil og deres aktivitetsnivå og bruk av turstier. Metode: 151 respondenter registrerte i ”Ti på Topp” var inkludert i denne kvantitative, deskriptive, case- studien. Et spørreskjema på internett bestående av fire deler ble brukt. Statistiske analyser ble utført ved å bruke Microsoft Excel (2007) og MYSTAT. Kji- kvadrat for uavhengighet ble benyttet for å finne eventuelle sammenhenger mellom sosio- demografisk profil og aktivitetsnivå/ bruk av turstier. Resultat: Den sosio- demografiske profilen karakteriserte en typisk bruker av ”Ti på Topp” som en voksen, norsk kvinne med utdannelse på høyere nivå og med middels- til høyt inntektsnivå. Den sosio- demografiske profilen viste også at den typiske brukeren av ”Ti på Topp” var i et forhold og bodde i en kommune med mer enn 20 000 innbyggere. ”Ti på Topp”-brukere ble karakterisert som tilstrekkelig eller moderat aktive, reiste hjemmefra ved hjelp av bil eller andre motorkjøretøy til løypene, brukte 15-29 minutter for å reise til en løype og foretrakk å gå i en til to timer når de var i løypene. Det ble ikke funnet mange signifikante sammenhenger for den sosio- demografiske profilen. Sammenhenger ble funnet for kjønn og aktivitetsnivå, utdanning og tid vanligvis brukt for å komme seg til en løype, og bosted og tid vanligvis brukt for å komme seg til en løype og distanse til løypene. De mest signifikante sammenhengene ble funnet for sosio- demografi og hvem deltakere eventuelt deltok med. Konklusjon: Oppsummert er det ulikheter i hvem deltakere i ”Ti på Topp” er, i forhold til deres generelle sosio- økonomiske status, kjønns-, etnisitets- og aldersulikheter. Likevel var det små ulikheter innad i utvalget av deltakere med ulik sosio- økonomisk status og sosio- demografisk bakgrunn. Implikasjoner: Funn fra denne studien kan ikke generaliseres, men kan bidra som et øyeblikksbilde på hvem brukere av turstier er og mønstre av bruk av løypene. Det kan også gi implikasjoner for videre forskning og utrykker et behov for mer fokus på grupper mindre representert i ”Ti på Topp”, som eldre og ikke-etnisk norske. ”Ti på Topp” har et stort folkehelsepotensial og ved å nå ut til flere grupper kan folkehelseeffektene bli svært store.