Carrot Loss during Primary Production : Field Waste and Pack House Waste.

Abstract

Background: it has been suggested that roughly one-third of all food produced for human consumption is lost or wasted globally. The reduction of loss and waste is seen as an important societal issue with considerable ethical, ecological and economic implications. Fruit and vegetables have the highest wastage rates of any food products; (45 %). And a big part of this waste occurs during production, but empirical data on loss during primary production is limited. Carrots are an important horticultural crop in Norway. In 2014, 55,139 tons were produced, covering 84% of the national consumption. Aim: Losses occurring during mechanical harvest and out-grading at packing houses of fresh market carrots were surveyed and analyzed to find the amount and reasons for waste. Approach: A mixed methods approach, including semi-structured interviews, empirical data collection through field surveys and secondary data from industry was central in understanding the wastage of carrots and finding solutions to reduce harvest and pack-house waste. Losses were estimated through a percentage method. Measures of harvest waste were conducted in the autumn of 2015 by weighing unharvested carrots on plots in 12 newly harvested fields in Southeastern Norway. Results/Conclusions: Almost 5 % of fresh market carrots produced in Norway is lost in field. This loss is ploughed back into the field (390.5± 107 kg/decar). Field variations made machine adjustments difficult, and results showed substantial variations of harvest loss within a field even with automatic adjustments. Choosing a cultivar with strong foliage is suggested for limiting field loss. We found that 10,000 tons of fresh market carrots is out-graded at packinghouses annually, 25% of this is redistributed to industry resulting in 20% loss at the packinghouses. Only half of the out-graded carrot loss was due to decay and storing diseases, suggesting that 70 % of the wholesaler loss is avoidable, and rejects from the packing house are suited for many products. The growers compensated the total losses by growing more carrots in order to fulfil their contracts with the wholesaler, some up to 50% more. Out-grading loss was considerably larger than field loss, causing farmers to be more concerned about this loss.

Bakgrunn- omtrent en tredel av all mat som produseres på verdensbasis blir aldri spist. Reduksjonen at matsvinn sees på som et viktig tiltak både etiske, miljømessig og samfunnsøkonomisk. Frukt og grønnsaker har den høyeste svinnprosenten med hele 45 % og en stor del av dette svinnet skjer under produksjonen. Empiriske data er svært begrenset på svinn i primærledd av grønnsaker. Problemstilling- Gulerøtter en viktig grønnsak i Norge og i 2014 ble det produsert 55,139 tonn, som står for 85% av det årlige forbruket. Svinn skjer i alle ledd under produksjonen. Vi ta for oss svinn som skjer under mekanisk innhøsting og svinn under sortering på pakkeriet for å finne mengde og årsak til svinn under primærproduksjon av konsumgulrøtter til ferskvarehandelen. Metode- En blandet metode med semistrukturerte intervju av bønder, empirisk datainnsamling og sekundær data fra industrien var sentralt for å forstå mengde og årsak til innhøsting og pakkeri svinn. Innhøstingsvinn ble beregnet ved hjelp av undersøkelser på 12 jorder etter innhøsting høsten 2015 på Østlandet ved å veie gjenliggende gulrøtter. Resultat/konklusjon- Nesten 5% av avlingen ble liggende igjen på jordet som utgjorde et tap på 390.5. ±107 kg gulrøtter per dekar. Variasjon i innhøstingsforhold på jordet gjorde maskin innstillinger vanskelig og resultatene viste store svinnforskjeller innad på jordet. Faktorer som ugrasbekjemping og manøvrering av innhøstingsmaskinen samt gulrotsort med sterkt ris var viktig. Utsortering på pakkeriet viste seg å være 27 % av mottatt gulrot, der 25 % av dette ble redistribuert til industrien. Dette utgjør 7 500 tonn some er 20 % av all gulrot produsert til fersk konsum ender opp som svinn på pakkeriet med nåværende produksjon. En stor andel kunne vært redistribuert, da halvparten av gulrota som ble utsortert skyldes kosmetiske feil som størrelse og form. Utsortert gulrot passer til mange ulike produkt. Bøndene kompenserte svinnet med å produsere mer gulrot, ofte opp til 50 % mer for å fylle kontrakt kvoten til grossisten. Bøndene var mest opptatt av pakkerisvinn da dette utgjorde størst andel.