Experiences of physical education and its contribution toward sport and physical activity

Abstract

Abstract: Aim of the study: The aim of this study was to acquire knowledge about 15-16-year-old girls’ experiences and attitudes toward physical education, and to see if they perceived the subject to have any impact on their sporting participation or their physical activity in leisure, with possibility to strengthen PE’s role as a health promoting arena. Methods: A single case study conducted in an elementary school southeast in Norway. Data was collected by eight focus-group interviews, with a total of 35 ‘sporty’ girls in 10th grade, as well as short questionnaires in front of the interviews, which mapped their background information. The last step of the process was conducted with a thematic analysis with an inductive approach. Findings and conclusion: The findings showed a diverse range of experiences of the subject, but it mainly emerged positive attitudes toward PE. The PE teacher was emphasized as significant relative to all aspects concerning the subject. It was not found any contribution of PE to affect sports participation, either to start or continue with sports, as primary and secondary socialization involving family and friends were the most common contributor for developing a sporting habitus, and also their sports participation. There was though found a relationship from sports to PE, as those who engaged in organized youth sport in leisure were more physically and mentally prepared for PE. The girls’ perceptions of PE’s impact on PA in their leisure were varied, but suggested that there is a relation between the two, especially during the personal exercise period. PE teachers do not fulfil their expected roles as contributors toward inspiring to physical activity. Key words: Physical education, youth sport, physical activity, girls, PE teachers, public health

Norsk sammendrag: Formålet med studien: Formålet med studien var å få kjennskap til erfaringer og holdninger til kroppsøvingsfaget hos 15-16 år gamle jenter, og få kjennskap til deres oppfattelse av om kroppsøvingsfaget på noen måte bidrar til deres idrettsdeltakelse eller fysiske aktivitet på fritiden. Dette med mulighet for å styrke kroppsøvingsfagets rolle som en helsefremmende arena. Metode: Det har blitt gjennomført en case studie ved en ungdomsskole sørøst i Norge. Datainnsamlingen skjedde ved åtte fokusgruppe intervjuer med totalt 35 idrettslige jenter i tiende klasse, og korte spørreskjema som omhandlet deltakernes bakgrunnsinformasjon som ble utdelt og innsamlet like før intervjuene. Resultater og konklusjon: Resultatene viser et bredt spekter av opplevelser knyttet til kroppsøvingsfaget, men i hovedsak positive holdninger til faget. Kroppsøvingslæreren ble fremhevet som særdeles viktig i forhold til alle aspekter ved faget. Det ble ikke funnet noen påvirkning av kroppsøvingsfaget til idrettsdeltakelse, verken til å starte med idrett eller til å fortsette i senere tid. Primær og sekundærsosialisering med familie og venner ble fremhevet som den største påvirkningsfaktoren på utviklingen av ’idretts habitus’, og dermed også til å påvirke deres deltakelse innen idrett. Funnene i studien viser et forhold mellom idrett og kroppsøving, ved at de som var involvert i organisert idrett var bedre fysisk og mentalt rustet for kroppsøving. Det var varierte oppfatninger av kroppsøvingsfagets innvirkning på fysisk aktivitet på fritiden, men resultatene tyder på et forhold mellom de to variablene, spesielt i løpet av egentreningsperioder. Kroppsøvingslærere oppfyller ikke deres påtenkte roller som inspirasjonskilder for fysisk aktivitet. Nøkkelbegreper: Kroppsøving, idrett, fysisk aktivitet, jenter, kroppsøvingslærere, folkehelse