«Vil du være tilskuer eller deltaker?»: en kvalitativ studie av bruken av elevmedvirkning i kroppsøvingsfaget i videregående opplæring

Abstract

Formål: Formålet med denne studien var å undersøke hvordan kroppsøvingslærere forstår og praktiserer elevmedvirkning i videregående opplæring. Metode: For å svare på oppgavens problemstilling, ble det gjennomført kvalitative intervjuer på 6 kroppsøvingslærere som underviste på videregående skoler. Resultater: Funn tyder på at flere lærere har god teoretisk forståelse av begrepet elevmedvirkning, men at det er utfordrende å få til god bruk av begrepet i praksis. Når lærerne inkluderer elevene i planleggingsarbeidet tidlig i skoleåret, er det ofte flertallet av elevgruppene som får gjennomslag for sine ønsker. Interessene og ønskene til de elevene som tilhører mindretallet blir nedprioritert til fordel for de aktivitetene majoriteten av elevgruppen ønsker. I forhold til å inkludere elevene i vurderingsarbeidet, foregår dette stort sett ved at lærerne legger til rette for egenvurdering og undervegsvurdering. Funn fra studien tyder på at refleksjon gjennom egenvurdering skjer sjeldent og/eller sporadisk i løpet av et skoleår. Refleksjon og egenvurdering rundt egen opplæring ser ikke ut til å forekomme i særlig grad utenom de fastsatte egenvurderingene. En medvirkende grunn til dette er i følge lærerne mangel på tid, hvilket også kan være med å forklare hvorfor flere lærere også mente at det var enklere å tilby valgmuligheter i sammenheng med egentreningsperioder. Funn tyder på at det ikke ble tilbydd valgalternativer innad i enkelttimer i særlig grad. I forhold til å inkludere elevenes ressurser i undervisningen, legger flertallet av lærerne vekt på eleven som har idrettslige ferdigheter. De som er flinke i en idrettslig aktivitet, inkluderes som instruktører eller øvingsbilder av flere lærere. Samtidig trekker noen lærere frem elevressurser som noe mer enn bare noe fysisk og kroppslig. Resultatene viser også at flere lærere tenderer å øke graden av kontroll og autoritet i grupper med dårlig atferd, lite motivasjon for læring og beskjedne og lukkede elever. Konklusjon: Funn fra denne studien tyder for det første på at lærernes teoretiske forståelse av begrepet er god. Lærerne viser kunnskap om begrepet i henhold til det som står i læreplanen. Selv om lærernes forståelse av begrept er relativt god, tyder studien på at det eksisterer utfordringer som begrenser bruken av elevmedvirkning i faget. Lærerne lykkes dermed bare delvis med å legge til rette for elevmedvirkning for alle elevene. Nøkkelord: Kroppsøvingslærere, John Dewey, Elevmedvirkning, Videregående opplæring.

Engelsk sammendrag (abstract): Aim: The purpose of this study was to investigate how high school physical education (PE) teachers understands and practice autonomy. Methods: To answer the research question, qualitative interviews of six high school PE teachers were conducted. Results: Findings indicate that several teachers have good teorethical understanding of the term autonomy. However, findings also indicates challenges in implementing autonomy in the teaching of PE. When teachers include students in planning, it shows that is’s often the majority of the group who gets their needs supported. The needs of the minority of the group, are often given a lower priority in favor of what is the needs of the majority of the group. In relation to the inclusion of students in the assessment, teachers usually facilitates for self-assessment processes and assessment of the teaching. Student reflection seem to occur rarely and/or sporadically throughout the school year. Reflection and self-assessment does not seem to occur other than through predetermined self-assessment prosesses. Lack of time is according to teachers a contributory reason for this, which also might explain why several teachers also meant that there was more room for providing students with choices in periods where students was expected to plan and carry out their own sessions. Findings indicates that there was not offered choices within ordinary lessons in any particular extent. In relation to how teachers include students’ as resources, the majority of teachers emphazises students who are good in sports. Studenst who are good in sports, are included as instructors and models. At the same time, some teachers highlight students’ resources as something more than just physical abilities, e.g social og theoretical abilities. Results indicates also that several teachers tend to increase their level of controll and autorithy when students lack motivation, show negative behaviour or are modest. Conclusion: Firstly, findings from this study indicates that teachers’ understandings of the term autonomy is quite good. Teachers demonstrate knowledge about the term, according to what is in the National Curriculum. Although teachers’ understanding of the term is good, the study indicates that there are challenges which limits the use of autonomy in PE. Therefore teachers succeed only partially in facilitating autonomy for all students. Key words: Physical education teachers, John Dewey, Autonomy, High school.