| dc.description.abstract | På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Høgskolen i Lillehammer i samarbeid med høgskolene i Bergen, Vestfold, Nesna, Sør-Trøndelag og Oslo og Akershus tatt tak i utfordringen med å rette et spesielt fokus på kjønnslikestilling og flerkulturelle perspektiver i våre rådgivningsutdanninger.
I et drøyt år har prosjektet vært i gang, og denne rapporten beskriver resultat og vurderinger av arbeidet og prosessene. Det viktigste datagrunnlaget for rapporten er kvalitative intervjuer, gjengivelser av diskusjoner og erfaringsdelinger med deltagere i prosjektet på våre respektive høgskoler, samt faglige innspill fra eksterne ressurspersoner. Arbeidsgruppa (ALF) har bestått av følgende personer:
Inga H. Andreassen, Høgskolen i Bergen
Carl Fredrik Dons, Høgskolen i Sør-Trøndelag
Barbro Fossland, Høgskolen i Nesna
Lars Gunnar Lingås, Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Stein Løvgaard, Høgskolen i Oslo og Akershus
Torild Schulstok (koordinator), Høgskolen i Lillehammer
I tillegg har Brit Svoen, Høgskolen i Lillehammer, deltatt i arbeidet som forsker med et spesielt ansvar for dokumentasjon og rapportskriving sammen med koordinator. Som tilbydere av videreutdanninger i rådgivning har vi som fag- og emneansvarlige et ansvar for å kontinuerlig prioritere blant sentrale samfunnstema og problemstillinger rådgivere og lærere har behov for økt bevissthet/kunnskap om. Gjennom dette prosjektet har vi fått mulighet til å ha en forhøyet oppmerksomhet rundt hvordan vi i våre studier kan bidra til at kjønnslikestilling og flerkulturelt mangfold blir satt på agendaen i dagens rådgivningspraksis.
Som svar på oppdragsformuleringen i kunngjøringen fra Utdanningsdirektoratet, har arbeidet gjennom året konsentrert seg rundt følgende fire hovedspor:
1. Bygge en hensiktsmessig nettverksstruktur for å sette temaene på dagsorden, samt forankre og spre resultater fra arbeidet til relevante fagpersoner, utdanninger og miljøer i egen sektor.
2. Videreutvikle innhold og konsepter i eksisterende videreutdanninger når det gjelder å fremme likestillings- og flerkulturelle perspektiver.
3. Videreutvikle ressurser, læremidler og materiell til bruk i eksisterende og nye utdanninger
4. Se på og vurdere eksisterende konsepter for etter- og videreutdanning i rådgiving med hensyn på å vurdere hvordan en kan nå større deler av skolen enn kun rådgiverne.
Disse sporene bygger på hverandre, og i løpet av prosjektperioden har det kommet frem et behov for å skille på det som kan gjøres på kort sikt (spesielt spor 1og 2) og det som preges av behov for mer langsiktig arbeid (spesielt spor 3 og 4). Etablering av en fungerendenettverksstruktur har vært avgjørende for at vi nå opplever å ha fått gjort et godt grunnlagsarbeid for å kunne arbeide videre med punkt 3 og 4.
Basert på de erfaringer vi har gjort oss i løpet av prosjektperioden, vil vi anbefale en videreføring av prosjektet ved at det gis bevilgninger til å kunne fortsette med nettverkssamlinger hvor vi holder diskusjonene levende, bygger opp vår samlede kompetanse på områdene og kontinuerlig videreutvikler og kvalitetsikrer våre egne og hverandres studie-, pensum- og undervisningstilbud. Videre vil det etter vår oppfatning være fornuftig å initiere et prosjekt rundt utviklingen av et fleksibelt nettkurs (såkalt MOOC) med gjennomtenkte digitale læringsressurser (i form av konsentrerte forelesninger, casebeskrivelser osv) knyttet til kjønns- og mangfoldsperspektiver i rådgivningsarbeid. Et slikt konsept vil enkelt kunne brukes både til styrking av eksisterende og nye videreutdanninger og i selvstendige skolebaserte kompetanseutviklingstiltak. Men skal vi ha en reell mulighet til å påvirke større deler av skolens personell i forhold til disse sentrale danningsperspektivene, må det legges til rette for en sterkere kobling blant eksisterende etter- og videreutdanning i skolen hvor skoleledelsen spiller en tydelig og sentral rolle.
Den viktigste verdien av dette prosjektet handler etter vår oppfatning om de nettverks-prosessene som nå er satt i spill. Fagmiljøene på rådgivningsfeltet på de enkelte høgskolene er små og sårbare og har begrensede ressurser til å drive faglig oppdaterings- og utviklingsarbeid på tvers av institusjonene. Dette prosjektet har gitt oss en etterlengtet arena for gjensidig informasjon og kompetanseheving gjennom felles konsentrasjon, diskusjon og inspirasjon rundt de mer danningsorienterte temaene i rådgivningsfaget. Mens vi før i stor grad adresserte disse perspektivene gjennom å stille «samfunnsdiagnoser», er vi nå i ferd med å dreie noe av fokuset over mot «medisinene» - hva kan rådgivere og lærere faktisk gjøre med saken. Vi har startet på et arbeid med å utvikle undervisningsmetoder, arbeidskrav og vurderingsformer som i større grad tvinger studentene til å reflektere over disse sammenhengende og videre til å utvikle konkret handlingskompetanse i møte med både elever, foreldre og kollegaer. De involverte studiestedene rapporterer også om gjennomførte studieplan- og pensumsrevisjoner, kvalitetssikring av forelesninger – både egne og de som gis av gjestelærer, nyutviklede arbeidskrav og vurderingsformer og økt bruk av rollemodeller i undervisningen.
Selv om prosjektet nå er avsluttet, anser vi oss fortsatt for å være i en oppstartsfase på et viktig arbeid som krever langsiktighet og kontinuitet. Vi håper derfor på en videre fremtid for dette nettverket og arbeidet.
Som en del av prosjektets dokumentasjon er det produsert en rekke filmintervjuer som også kan brukes som læringsressurser i rådgiverutdanningene. | nb_NO |
