Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHagen, Guro
dc.date.accessioned2016-09-13T08:54:21Z
dc.date.available2016-09-13T08:54:21Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2406550
dc.descriptionMastergradsoppgave i digital kommunikasjon og kultur, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2016.nb_NO
dc.description.abstractNorsk: Denne oppgaven handler om ytringsfrihet og den visuelle ytringen. Spørsmålet var hvordan vestlige nettaviser forvalter det visuelle med tanke på ytringsfriheten, og hvordan bilder og tegninger kan tenkes å ha en særstilling i denne sammenhengen. Jeg gjorde et utvalg på fem nettaviser fra fem forskjellige vestlige land, og samlet inn alle sakene de publiserte i forbindelse med ettårs-markeringen for angrepet mot Charlie Hebdo og de påfølgende drapene i Paris i januar 2015. Alle bilder kunne bli med, mens artikler uten bilder måtte handle eksplisitt om ytringsfrihet og menneskerettigheter. Hovedfunnet var at den franske avisa Libération, hadde mest materiale både med tanke på kvantitet og bredde i utvalget av bilder. De fulgte de mange minnesmarkeringene tett, og med direktedekning. De var ikke tilbakeholdne med tabubelagte karikaturer, men de publiserte ingen bilder av terrorister. Fokuset lå på ofre og pårørende, og på veien videre. Et annet interessant funn var hvordan den amerikanske avisa var tilbakeholden med alle slags bilder, og at selv om de tydelig var opptatt av omstridte tegninger, valgte de å ikke publisere dem. Det ser ut som at de fleste avisene har tatt bevisste valg i sin utvelgelse av bilder. De fleste av avisene valgte å trykke i alle fall enkelte av tegningene som ligger til grunn for karikaturstriden, men The New York Times utpekte seg ved ikke å gjøre det. Hvis dette er et mønster som er gyldig ut over mitt innsamlede materiale, er det grunn til å finne ut hvorfor de er såpass forsiktige med disse mulige krenkende tegningene. Ytringsfriheten kan altså være under press hvis egensensur får et for sterkt grep om journalister og tegnere. Selv om visuelle uttrykk har visse spesielle egenskaper, er de ikke de eneste kunstneriske uttrykk som har fått kjenne ekstremisters vrede på kroppen. Likevel er et bildes ferd gjennom verdensveven forskjellig fra en teksts reise. Dette har vist seg skjebnesvangert, selv om det mest sannsynlig er en del av en mye større og kompleks sak.nb_NO
dc.description.abstractEnglish: This thesis is about freedom of speech and the visual statement. The questions asked are how western online newspapers cope with the visual concerning freedom of speech, and how images and drawings may have a special position in this occasion. I selected five online newspapers from five different western countries and all the articles they published about the one-year anniversary for the terrorist attacks against Charlie Hebdo and the following killings in Paris in January 2015. The criteria for articles and images to be a part of the selection was that they had to be about Charlie Hebdo and freedom of speech. All images were gathered in the selection, while articles without images explicitly had to concern freedom of speech and human rights. The main findings were that the French newspaper Libération, had the most material, both in terms of quantity and in variation of images. They followed the ceremonies in Paris closely and directly. They did not hold back on taboo caricatures, but they did not publish any images of terrorists. The victims, their families and the future, was the main area of attention. Another interesting finding was how the American newspaper held back on all sorts of images, and that even though they were concerned about the controversial drawings, they chose not to publish them. It seems like most of the newspapers of my collection made conscious decisions on what pictures to publish or not publish. Only The New York Times did not print any of the caricatures from the original caricature dispute or any of the Charlie Hebdo drawings. If this pattern applies also outside of my selection, there are grounds for more investigation on why they are so careful with these kind of images. Freedom of speech may be under pressure if self-censorship gets a too strong grip on journalists and caricaturists. The visual is not the only artistic form that has been subject to the extremist’s wrath, even though it has some special qualities. Nevertheless, images travel differently from texts. This has shown to be fatal, and I am sure this is a part of a much greater and multifaceted issue.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectDIGKOMnb_NO
dc.subjectytringsfrihetnb_NO
dc.subjectbildernb_NO
dc.subjectvisuelle ytringernb_NO
dc.subjectavisernb_NO
dc.titleYtringsfrihet og den visuelle ytring – bilder med slagkraft.nb_NO
dc.title.alternativeFreedom of speech and the visual expression – images with a punchnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber123nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel