En Case studie om funksjonshemmingens betydning for selvoppfatningen : ”Det er fælt at jeg må overbevise folk om at jeg ikke er den kokko personen, og at jeg har mer i hodet.”

Abstract

Målet for undersøkelsen har vært å få en bedre innsikt i hvordan det oppleves å leve med en synlig funksjonshemming, og finne ut hvilken betydning den synlige funksjonshemmingen har for selvoppfatningen. Problemstillingen ble derfor som følger: - Hvordan oppleves det å leve med en synlig funksjonshemming og hvordan påvirker den selvoppfatningen? Resultatene er presentert gjennom 6 Forskerspørsmål. Denne studien bygger på kvalitativ metode der Siri med CP er studiens Case. Ved hjelp av et semistrukturert intervju og et refleksjonsnotat fra Siri har jeg søkt å finne svar på min problemstilling. Studien er basert på den sosialkonstruksjonistiske ide om at verden er sosialt konstruert. Forståelsen av at vår virkelighet er blitt til ut fra våre sosiale relasjoner er dermed sentral (Gergen, 2005). Teorigrunnlaget for denne studien er basert på narrativ teori. I analysen av datamaterialet har jeg benyttet en hermeneutisk fenomenologisk forståelse der fokuset har vært på å tolke en dypere mening i informantens ytringer ut fra en helhetlig forståelse av informantens situasjon. Undersøkelsens funn viser at informanten opplever å bli devaluert, segregert og stigmatisert på bakgrunn av sin synlige funksjonshemming. Hun erfarer at hennes personlige kompetanser og evner blir undervurdert og at hun må kjempe for å bli akseptert. Dette har ført til en negativ oppfatning av seg selv i relasjon med omgivelsene. Funksjonshemmingens størrelse og omfang påvirker hennes livsførsel og begrenser henne i forhold til antall identitetsroller som ellers kunne vært aktuelle for en på hennes alder. Hun har derfor færre identitetsroller å forhandle med. Funksjonshemmingen ser ut til å være en dominerende identitetsmarkør i interaksjon med andre. Informanten opplever å kunne være seg selv helt og holdent sammen med familien og nære kjente. På den måten har den sosiale relasjonen hun befinner seg i her og nå, betydning for hvordan hun opplever seg selv. Effekten av stigma ser ut til å ha vært negativ for informantens selvoppfattelsen. Merkelappen funksjonshemmet har gjort det vanskelig å fremstå som annet enn en funksjonshemmet, og opplevelsen av å bli devaluert som mindre intelligent ser ut til å ha påvirket selvoppfatningen III i negativ retning. Negative erfaringer fra barne- og ungdomstiden ser ut til å prege selvoppfatningen og gjør det vanskelig å tro på signaler som går i positiv retning. Til tross for at det har vært store positive bidrag til fortellingen hennes om seg selv, og at hun i en periode hadde en mer positiv oppfatning av seg selv, kan det se ut til at fortellingen ikke var manifestert nok til å holde seg stødig over tid. Det ser ut til at selvoppfatningen har sammenheng med manglende opplevelse av å bli sett og forstått som eget individ samt anerkjent for personlige styrker og kvaliteter. Sosial aksept, tilhørighet og følelse av mestring kan se ut til å være avgjørende faktorer for selvoppfatningen. Informanten ser ut til å vurdere sin verdi ut fra prestasjoner. Når en måler egen verdi ut fra prestasjoner vil en med nedsatt funksjonsevne kunne bli sårbar.