”Da Lykkeliten kom til verden”
Student paper, others
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2412752Utgivelsesdato
2016Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn: Depressive symptomer i barselperioden rammer mellom 10 og 15 % av nybakte
mødre (Folkehelseinstituttet, 2014). En depresjon i barselperioden kan ha uheldige
konsekvenser både for mors helse og barnets utvikling. Tidlig intervensjon i form av
identifisering og forebygging av fødselsdepresjon kan dermed være av stor betydning for å
snu en slik uheldig utvikling (Glavin, 2007). Screeningverktøyet Edinburgh Postnatal
Depression Scale (EPDS) anvendes i flere land for fange opp kvinner med fødselsdepresjon,
og Edinburghmetoden, EPDS med påfølgende støttesamtaler med helsesøster, er også
implementert ved om lag en tredjedel av helsestasjonene i Norge (Helsedirektoratet, 2014).
Bruk av EPDS som screening av barseldepresjon anbefales ikke i følge Nasjonal faglig
retningslinje for barselomsorgen (Helsedirektoratet, 2014), da det trengs ytterligere
kunnskap om effekter av bruk av EPDS og Edinburghmetoden.
Hensikt: Hensikten med denne fordypningsoppgaven, er å søke systematisk etter forskning
som undersøker effekten av Edinburghmetoden , og om metoden er et hensiktsmessig og
forsvarlig metode for helsesøstre til å identifisere og forebygge fødselsdepresjon hos nybakte
mødre.
Problemstilling: ”Er Edinburghmetoden en virksom og forsvarlig metode for helsesøstre for
å identifisere og forebygge fødselsdepresjon hos nybakte mødre?”
Metode: Litteraturstudie. Det ble foretatt systematiske søk i databasene McMaster Plus,
Cochrane Library, Kunnskapssenteret, SveMed+, PubMed, Cinahl og PsychInfo i april 2016.
Resultat: Hovedfunnene viser at EPDS er godt egnet til å avdekke fødselsdepresjon, men
også at metoden identifiserer et høyt antall falsk positive deprimerte. Helsesøstre som fikk
opplæring i Edinburghmetoden, identifiserte langt flere mødre med fødselsdepresjon, og
gjennom støttesamtaler viste metoden seg som effektiv for å forebygge fødselsdepresjon
også i et langtidsperspektiv.
Konklusjon: Helsesøstre har mulighet til å identifisere og forebygge fødselsdepresjon hos
nybakte mødre. Edinburghmetoden kan være en hensiktsmessig og forsvarlig metode for
helsesøstre å oppdage og forebygge fødselsdepresjon, men mer forskning trengs. Ikke minst
må det bli faglig enighet om hvilke metoder som skal anvendes i dette arbeidet, da dagens
praksis rundt bruk av Edinburghmetoden og retningslinjer utfordrer krav til kunnskapsbasert
praksis.
Nøkkelord: Helsesøster, barselkvinner, fødselsdepresjon, Edinburgh Postnatal Depression
Scale (EPDS), Edinburghmetoden, screening, støttesamtaler.
Beskrivelse
Fordypningsoppgave i helsesøsterutdanning, 2016