• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Avhandlinger / Dissertations
  • Ph.d.-avhandlinger i anvendt økologi / PhD Dissertations in applied ecology
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Avhandlinger / Dissertations
  • Ph.d.-avhandlinger i anvendt økologi / PhD Dissertations in applied ecology
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Spatial ecology of wolves in Scandinavia : From spatio-temporal dynamics of wolf pairs to wolf population dynamics

Milleret, Cyril
Doctoral thesis
Thumbnail
Åpne
PhD_thesis_Cyril_Milleret.pdf (9.442Mb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2423597
Utgivelsesdato
2016-11-30
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Ph.d.-avhandlinger i anvendt økologi / PhD Dissertations in applied ecology [17]
Sammendrag
Understanding how spatial and temporal variations shape populations

is necessary to develop trustworthy conservation and management planning.

In this thesis, I used individual-based long-term monitoring data of the grey

wolf (Canis lupus) collected in Scandinavia during its recolonization phase

since the early 1990’s. My main goal was to identify how habitat could

affect the demography of this social carnivore species living in packs. Packs

are generally composed of a territorial breeding pair and their offspring.

Because the pair plays an important role in the pack, they are generally

considered as the functional unit of wolf populations. I therefore focused

my analyses on the territorial pair. My results suggest that wolf pairs

generally avoided habitat characterized by humans when establishing a

territory. Wolf pair bond duration was short (on average 3 consecutive

winters), and dissolutions were mostly caused by humans. Furthermore,

I showed that the effect of wolf culling (i.e. legal harvest) on population

growth was complex. Culling interacted with the intrinsic characteristics

of the species and other causes of mortality making any predictions of the

effect of culling rather challenging. However, I found that temporal pair

bond stability was a better predictor of growth rate than individual culling

mortality. Additionally, I found that interspecific competition with brown

bears (Ursus arctos) could have contributed to shape spatial patterns of

wolf recolonization. The spatio-temporal avoidance of bears by wolves

could occur at several scales, from decisions on territory establishment to

the habitat selected by wolves within their home ranges. My results showed

how data from long-term monitoring programs can be used to provide key

information linking demography with habitat in a social large carnivore.

In this thesis, I also highlighted the importance of a functional unit (i.e.

the wolf pair for wolves) for the population dynamics of a socially-living

species. I therefore recommend monitoring, management and conservation

programs to further focus their actions at the level of the wolf pair.
 
For å kunne utvikle gode planer for bevaring og forvaltning av en art,

er det nødvendig å forstå hvordan variasjoner i tid og rom kan forme populasjoner.

I denne doktorgraden har jeg benyttet data fra langtidsstudier av

ulv (Canis lupus), som er samlet inn i Skandinavia etter dens rekolonisering

på begynnelsen av 1990-tallet. Mine hovedmål var å finne ut hvordan habitat

kunne påvirke demografien til denne sosiale flokk-levende rovdyrarten.

Flokkene er stort sett sammensatt av et revirhevdende ynglende par og

deres avkom. Siden det revirhevdende paret spiller en viktig rolle i flokken,

er de ofte sett på som den funksjonelle enheten av ulvebestanden. Jeg

har derfor valgt å fokusere analysene mine på de revirhevdende parene.

Ulveparene unngikk i hovedsak habitater som var påvirket av mennesker

når de etablerte et revir. Tiden ei tispe og en hann klarte å holde sammen

som et revirhevdende par viste seg å være kort (gjennomsnittlig 3

påfølgende vintre), og oppløsningen av paret var som oftest forårsaket av

mennesker. Videre fant jeg ut at effekten av uttak (lisensjakt, skadefelling

eller ekstraordinært uttak) på populasjonsveksten var sammensatt, da det

også er andre årsaker (f.eks. innavl, illegal jakt, sykdom) som påvirker

populasjonsvekst, noe som gjorde det vanskelig å finne effekten av selve

uttaket. Jeg fant derimot ut at evnen parene hadde til å holde sammen

over tid var en bedre faktor for å forutse populasjonsveksten enn dødelighet

forårsaket av uttak. I tillegg fant jeg ut at konkurranse med brunbjørn

(Ursus arctos) kan ha påvirket det romlige mønsteret for rekoloniseringen

av ulv. At ulven unngår bjørn i både tid og rom kan forekomme på

flere skalaer, helt fra avgjørelsen om hvor de skal etablere et revir, til

habitatvalg innenfor det etablerte reviret. Mine resultater viser hvordan

data fra langtidsstudier av ulv kan bli brukt for å gi viktig informasjon

som setter demografi i sammenheng med habitat hos et sosialt rovdyr. I

denne syntesen får jeg også frem viktigheten av en funksjonell enhet (det

revirhevende paret hos ulver) for populasjonsdynamikken til en sosial art.

Jeg anbefaler derfor overvåknings- og forvaltningsprogram til i fremtiden å

ha fokus på par-nivå.
 
Beskrivelse
PHD in applied ecology, 2016

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit