| dc.description.abstract | Lærerens stemme og posisjon står sentralt i oppgaven. Problematiseringen baserer seg på læreres opplevelser av god klasseledelse og den skjulte virkeligheten bak klasserommenes fire vegger. God klasseledelse regnes som et viktig kvalitetstegn som gir god læring, og ønsket om god klasseledelse har blitt fulgt av råd og tiltak fra ulike fagkompetente personer som viser til hvordan læreren kan legge til rette for å utøve dette. Men en kan stille seg spørsmål om hvorfor det fortsatt finnes klasser som opplever mye bråk, uro, mobbing, lite faglig aktivitet også videre. Det kan være hensiktsmessig å kunne sette seg inn i lærernes opplevelser og erfaringer nettopp på dette området, for å kunne få svar på spørsmålene som er stilt. Derfor ønsker jeg i dette prosjektet og undersøke lærerens opplevelser av god klasseledelse. På bakgrunn av dette er det utviklet to hovedspørsmål som oppgaven vil være forankret i, og disse spørsmålene er:
Hvordan oppfatter læreren selv hva som er god klasseledelse?
Hvilke betingelser må være til stede for at læreren kan utøve god klasseledelse?
Metode
Oppgaven er en kvalitativ studie, av lærernes opplevelser av god klasseledelse. Søket er gjort via kvalitative intervjuer med lærere fra ulike skoler. I og med at oppgaven baseres på lærerens verden, er det foretatt tilnærminger med vekt på å søke etter personens egne opplevelser og erfaringer rundt et fenomen. Disse tilnærmingene beskrives som fenomenologiske tilnærminger og symbolske tilnærminger. Den fenomenologiske tilnærmingen har fokus på å søke sannheten fra menneskets opplevelser av et fenomen (Kvale & Brinkmann, 2009). Den symbolske tilnærmingen handler om å sette seg inn i informanten verden, og se verden ifra deres briller. Søkelyset kan samtidig være rettet mot en handling, for å forstå hva denne handlingen betyr for aktørene som er i samhandling med hverandre (Thagaard,2013).
Hovedfunn
Generelt sett viser oppgaven til lærerens opplevelser av god klasseledelse. Etter å ha foretatt en kvalitativ studie av lærerens opplevelser viser det seg at det finnes flere utfordringer som hemmer lærerne i å utøve en god klasseledelse. Det stilles høye krav til lærerne som kan være
3
vanskelige å utføre i praksis. Det er for eksempel satt et stort krav om å kunne skape gode relasjoner til alle elevene for å kunne skape et godt miljø, både faglig og sosialt. (Ogden,2012). Men etter å ha fullført dette prosjektet viser det seg at det heller kan lønne seg å presentere ulike modeller og teorier som viser mer nøye til hvordan ulike mål kan bli nådd. Et eksempel er at læreren kan trenge en veiledende teori på hvordan gode relasjoner kan skapes. I oppgaven kan man lese om Honneths forklaring på anerkjennelse og hvordan anerkjennelsen kan legge til rette for gjensidig respekt (Honneth, 2008). Honneths forklaring på anerkjennelse kan være et godt eksempel på en veiledende forklaring på hvordan anerkjennelsen kan legge til rette for å skape gode relasjoner til elevene.
Et annet funn i oppgaven viser at det er viktig å kunne sette seg inn i den evidensbaserte kunnskapen før den brukes i praksis. For selv om den evidensbaserte kunnskapen er basert på kunnskap som er troverdig, er det ikke sikkert at den er effektiv i praksis. Derfor viser det seg at det er viktig å kunne følge opp denne kunnskapen og kontrollere om den er effektiv i praksis, uavhengig av dens verdi.
God oppfølgning av kunnskap og praksis viser seg å være viktig for å kunne lykkes med klasseledelse. Men et annet sentralt funn i oppgaven viser også at skoleledelsens rolle er like viktig. Lærerne forteller at de føler seg lite hørt. De savner mer samarbeid med skoleledelsen. Utfordringene blir vanskelige å håndtere når de blir satt igjen aleine med elevene i klasserommet. Det viser seg at det er mangel på kommunikasjon. Som nevnt tidligere ligger store deler av utfordringene i at lærerne ser seg nødt til å følge rådene for å skape gode klasser selv om dette kan være vanskelig å få utført i praksis. Oppgaven viser til at skoleledelsens rolle er viktig for å kunne nå målene som blir satt. Det er viktig med en effektiv skoleledelse som unngår situasjoner hvor de bestemmer seg for tidlig og lytter etterpå (Fullan, 2014). Det viser seg at løsningen kan ligge i at skoleledelsen hører lærerens stemme for å kunne nå gode resultater. Og ikke minst er det viktig med støtte underveis i gjennomføringen av de ulike tiltakene, for det viser seg at resultatet er mer avhengig av gjennomføringen av prosjektet som gjelder, enn den er av selve ideen som ligger til grunn for prosjektet (Fullan, 1992). | nb_NO |
