Folkelige og distingverte fellesskap: Gentrifisering av countrykultur i Norge - en festivalstudie

Abstract

Denne doktorgradsstudien er et etnografisk arbeid med fokus på endringsaspekter ved programinnholdet og kjennetegn ved publikumssammensetningen til Norsk Countrytreff etter at festivalen fikk status som knutepunkt for countrysjangeren i Norge i 2012. Studien belyser hvordan et bestemt kulturpolitisk tiltak og autoritative kriterier for kunstnerisk kvalitet, nyskaping og publikumsutvikling kan prege en i utgangspunktet folkelig og kommersiell kulturhendelse og ekspressiv form. Countrymusikkens utviklingshistorie og nedslagsfelt spenner vidt, med tidvis steile fronter mellom de folkelige og de mer distingverte representantene. Disse aktørene består av musikere, arrangører, journalister, kulturpolitikere og ulike publikumssegmenter, men kan på generelt grunnlag beskrives som deltakere i møter mellom de ’hippe’ og ’harry’ uttrykkene og den ’hippe’ og ’harry’ fansen. På bakgrunn av de ulike representasjonsstemmene diskuterer avhandlingen hvor definisjonsmakten ligger og hvilke aktører som er premissleverandører for den legitime countrysmaken. Studien viser hvordan kulturpolitikken kan operasjonaliseres på måter som hviler på kultur- og utdanningsklassens dominerende preferanser og praksiser. I denne sammenhengen utgjør begrepet ’musikalsk gentrifisering’ en sentral del av studiens sammensatte forklaringsmodell. Dette begrepet bygger på innsikter fra Bourdieus kultursosiologi, men går utover dette ved å vise til et strukturelt fenomen hvor tradisjonell lavkultur eller arbeiderklassekultur tas opp i den legitime kulturen med ulike inkluderende og ekskluderende virkninger for artister og publikum. Studien oppfyller dermed et maktavslørende formål kjent fra vitenskapsfelter som tverrfaglige kulturstudier, sosiologi, populærmusikk- og musikkpedagogisk forskning. Studien har som utgangspunkt at all musikk er verdifull og at det sentrale autentisitetskriteriet er relativt i populærmusikalske meningsforhandlinger. Undersøkelsen viser blant annet hvordan countrymusikk kan erfares på individuelle og kollektive plan. Den viser hvordan den rituelle festivalopplevelsen kan fremstå som liminal og ikke-liminal, det vil si som en erfaringstilstand hvor sosiale forskjeller noen ganger utjevnes og andre ganger forsterkes. Et stykke på vei nyanserer studien hvordan såkalt ’altetende’ musikksmak virker ved hjelp av den musikkstilistiske i begrepsveven ’kulturelt beslektede musikkformer’, ’hard-core/soft-shell country’ og ’musikalsk habitus’. Undersøkelsen belyser hvordan smak og avsmak artikuleres i intertekstuelle diskurser og på tvers av sosiale felt som dialog og monolog, og som ’didaktisk kosmopolitisme’ – et begrep som innføres i sammenheng med fellesskapsdannelser på mikronivået for kulturell praksis, som igjen kan kobles til noen av de strukturelle føringene en demokratisk kulturpolitikk innebærer. De empiriske dataene som danner grunnlag for den etnografiske analysen, er samlet inn gjennom bruk av både kvalitative og kvantitative metoder. Disse omfatter feltbaserte observasjoner, intervjuer, spørreundersøkelse og dokument-/tekstanalyse. Studien inngår som del av det NFR-støttede forskingsprosjektet Musical gentrification and sociocultural diversities (2013-2017).