Kvalitet i norske skolers karriereveiledning : I spennet mellom storsamfunnets behov og elevenes autonomi

Abstract

Valg av utdanning og arbeid er en sentral livsoppgave for unge mennesker. Ulike samfunnsaktører og samfunnsinstitusjoner har gjennom «alle tider» hatt en rolle som medhjelper for unge mennesker i deres utdannings- og yrkesvalgprosesser. I studien omtales denne bistanden som karriereveiledning. En overordnet tematikk i karriereveiledning er hvorvidt tjenesten skal være en personlig eller individfokusert service, og/eller et virkemiddel for storsamfunnets behov for framtidig kompetent arbeidskraft. I studien legges det til grunn at ulike forståelsesformer av karriereveiledningens hensikt vil ha betydning for synet på kvalitet i tjenesten. Formålet med studien er å rette oppmerksomhet på hvilke bakenforliggende forståelsesformer som ligger til grunn for ulike representasjoner av fenomenet kvalitet i skolens karriereveiledning. Et sentral teoretisk antagelse for et slikt formål er at ulike forståelser av fenomenet som undersøkes, må forstås i lys av bakenforliggende forståelsesformer (Savickas, 2015). Dette er igjen tuftet på kritisk realistisk vitenskapsteori sin forståelse av den sosiale virkeligheten som et åpent system, lagdelt i tre ontologiske domener (Bhaskar, 2014). Studien er blitt gjennomført basert på et kritisk realistisk grounded theory forskningsstrategi (Kempster & Parry, 2014). Gjennom det Thagaard (2009) omtaler som en tredje grads fortolkningsprosess har siktemålet vært å utvikle en mer nyansert forståelse av fenomenet som undersøkes. Et sentralt funn i studien er at en fremtredende bakenforliggende forståelsesform er knyttet til viktigheten av elevenes autonomi, med et påfølgende personlig ansvar for konsekvensene av valgene sine. Samtidig sees en vektlegging av forståelsesformer som omfatter viktigheten av å rammesette autonomien ut fra hva storsamfunnet anser som nødvendige behov. Jeg argumenterer videre for at en kan se en tendens til en sterkt tiltro til rasjonelle, systematiske og analytiske forståelsesformer av (1) type kunnskap som bør tilegnes og (2) hvordan elever kommer fram til et «godt» karrierevalg. En sentral drøfting ut fra dette er ulike former for relasjoner mellom storsamfunnets ønsker og prinsippet om individets autonomi. Videre hvilke implikasjoner dette har for synet på kvalitet i utøvelsen, organiseringen og vurderingen av karriereveiledning.