Undersøkelse av en reproduserende bestand av bekkerøye (Salvelinus fontinalis) på Sørlandet

Abstract

Etter at mange bestander av aure (Salmo trutta) på Sørlandet døde ut på slutten av 1900-tallet, som følge av forsuring, ble det i mange innsjøer satt ut bekkerøye (Salvelinus fontinalis) som erstatning for auren. Dette var fordi bekkerøya tåler forsuring bedre enn aure. Dette er en undersøkelse av en slik bestand av bekkerøye, og forholdene som råder i vassdraget, på Sørlandet med mål om å finne forvaltningstiltak som kan bedre sportsfiskemulighetene i denne delen av vassdraget. Studieområdet omfatter tre tjenner og bekken mellom disse. Undersøkelsene som ble gjort var vannkjemiske undersøkelser, bunndyrundersøkelser, kartlegging av gytemuligheter og vandringsbarrierer, og prøvefiske. Resultatene fra disse viste at vannkvaliteten akkurat er god nok for bekkerøye, pH 4,6-5,9 og uorganisk monomert aluminium 0-49 μg/l. Det ble også funnet seks grupper av bunndyr i vassdraget. Videre viste kartleggingen at det antagelig er tilstrekkelige gytemuligheter i vassdraget, og at det er store vandringsbarrierer mellom tjennene i vassdraget. Prøvefisket, som ble gjennomført med to-timers garnsett, resulterte i kun seks bekkerøyer totalt i de tre tjennene. Derfor har jeg ikke grunnlag for å si noe utdypende om bestanden av bekkerøye. Det jeg derimot kan si ut ifra resultatene fra prøvefisket er at bekkerøye reproduserer i vassdraget og at den hvertfall kan bli seks år gammel og 35 cm lang med god kondisjon. Undersøkelsen fant ingen klare flaskehalser for bekkerøya i denne delen av vassdraget. Dermed kan jeg ikke komme med noen større anbefalinger angående forvaltning. Jeg oppfordrer derimot til å gjennomføre et nytt prøvefiske med garnsett over natta og et el-fiske i bekkene. Dette vil, sammen med denne undersøkelsen, kunne gi bedre grunnlag for å finne gode forvaltningstiltak.

After many populations of brown trout (Salmo trutta) in southern Norway went extinct in the late 1900’s, because of acidification, brook trout (Salvelinus fontinalis) was stocked in many lakes to replace the brown trout. This was because brook trout has a higher tolerance for acidification than brown trout. This is a survey of one of these populations of brook trout and the factors affecting the watercourse. The goal of the survey was to find management measures to improve the quality of sport fishing in this part of the watercourse. The study area includes three lakes and the streams between them. The surveys that was conducted was water chemical analyses, a survey of the benthic fauna, mapping of spawning areas and migration barriers, and a survey fishing. The results showed that the water quality was adequate to sustain a population of brook trout, pH 4,6-5,9 and inorganic monomeric aluminum 0-49 μg/l. I found six different groups of invertebrate in the survey of the benthic fauna. The mapping showed that there are enough spawning areas in the watercourse and that there are major migration barriers between each lake. In the survey fishing, which was conducted with to hours duration gill-net sets, I only caught six brook trout. Because of very little data there is not much that I can say about the brook trout population. Despite this the results showed that brook trout do reproduce in the watercourse and that the brook trout can at least live for six years and grow to a length of 35 cm in a healthy state. The survey did not find any major problems for the brook trout in this part of the watercourse. Therefor I cannot suggest any major management measures to improve the population. My recommendations are therefor to conduct another survey fishing with overnight gill-net sets and electrofishing in the streams. This will, in combination with this survey, create a better basis for finding good management measures.