Sammenligning av fruktbarhet, mjølkeytelse og kraftfôrforbruk i storfebesetninger med og uten automatisk holdvurdering

Abstract

Økt fokus på fôring og hold har gjort at holdvurdering har gjort sitt inntog i mange norske storfebesetninger, og i løpet av de siste par årene har automatisk holdvurdering også kommet på markedet. Holdvurdering i kombinasjon med målrettede tiltak er en metode som bidrar til optimalisering av fôringen i forhold til fruktbarhet og mjølkeytelse. Denne oppgaven sammenligner fruktbarhet, mjølkeytelse og kraftfôrforbruk i besetninger med og uten automatisk holdvurdering. Det er sammenlignet besetninger med automatisk holdvurdering, manuell holdvurdering og uten holdvurdering. Alle besetningene som er sammenlignet er oppstallet i løsdrift og med mjølkerobot. Hovedfunnet i denne oppgaven er at besetninger med automatisk holdvurdering har en høyere fettprosent i mjølka og et redusert kraftfôrforbruk sammenlignet med besetninger med manuell holdvurdering og uten holdvurdering. Det er ikke funnet noen forskjell i fruktbarheten eller mjølkeytelse målt i mengde mellom noen av besetningene. Videre viser oppgaven at besetninger med automatisk holdvurdering er flinkere til å trappe ned kraftfôret i seinlaktasjon enn besetninger med manuell holdvurdering og uten holdvurdering. Det må presiseres at oppgaven ikke sier noe om holdet på kyrne i besetningene og det oppfordres til at videre arbeid tar med seg dette for å se på hvilken effekt automatisk holdvurdering har på holdet i besetninger, sett over en lengre periode.

More focus on feeding and body condition score (BCS) have led to an increased use of this method in Norwegian cattle herds, and in last couple of years' automatic body condition score also entered the market. BCS is in combination with targets for production a method that contributes to the optimization of the feeding with focus on fertility and milk yield. This thesis compares fertility, milk yield and concentrate consumption in herds with and without automatic BCS compared to herds with automatic BCS, manual BCS and without BCS. All the dairy cows in the herds that's compared is kept in loose housing with a milking robot. The main finding in this thesis is that herds with automatic BCS has a higher percentage of milkfat and a reduced concentrate consumption compared with herds with manual BCS and herds without BCS. There are no differences in fertility or milk yield between any of the herds. The results also show that herds with automatic BCS is better at scaling down the amount of concentrates in late-lactation compared to herds with manual BCS and without BCS It's important to pinpoint that this thesis don’t say anything about the BCS of the cows in the herds that is compared. There would be interesting to look at what effects BCS would have on the body condition on the cows, seen during a longer period.