Understanding parents’ vaccination choices: a qualitative study of parents living in eastern Norway

Abstract

Background: In developed countries, vaccine preventable diseases have been reduced by the use of vaccination programmes. In spite of this success, some parents question the necessity and safety of vaccination and have been seen to delay or decline vaccination for their children. Parental acceptance of childhood vaccination is crucial for maintaining herd immunity, to protect the public’s health. Aim: This project aimed to explore and understand parents’ vaccination choices in Eastern Norway. No qualitative studies have explored the multifactorial reasons parents take into account when making vaccination choices for their children. This will possibly contribute to a deeper understanding of this phenomena. Methods: A qualitative approach has been used, informed by grounded theory principles set out by . Semi-structured interviews were conducted with 8 parents of children from 5-24 months old. Analysis was guided by a ‘modified’ grounded theory approach. Results: Three categories emerged from the data, and came together in one core category ‘parenting as managing health risk to protect their child’. When making a choice on vaccination parents who vaccinate tend to go in faith with what is recommended. Those who chose to delay or refuse evaluate risks of vaccine preventable diseases (VPDs) and the vaccine based on their subjective views. Emotions also play a key role in vaccination choice. There was also seen a preference for the ‘natural immunity’ gained by diseases and vaccines were seen as an ‘unnatural’ way to acquire immunity. Conclusion: The findings indicate that how parents make vaccination choices is based on many factors, and the choice is not static, it can be changed over time. Many parents have concerns about childhood vaccination, but still vaccinate, feeling they might not have made the right choice for their child; therefore these concerns should be addressed. Health care personnel are important, but more nuanced information may be needed to fit the needs of the public.

Bakgrunn: I utviklede land, har sykdommer forbygget av vaksiner blitt redusert ved bruk av vaksinasjonsprogrammer. Til tross for denne suksessen, har noen foreldre spørsmål rundt nødvendigheten og sikkerheten av vaksiner og vaksinasjon. Dette har gjort at noen velger å utsette eller avslå vaksinasjon for sine barn. Det at foreldre aksepter vaksinering er avgjørende for å opprettholde flokk immuniteten, for å beskytte og ivareta folkehelsen. Mål: Dette prosjektet var rettet mot å utforske og forstå foreldres vaksinasjon valg på Østlandet. Ingen kvalitative studier har utforsket de mange grunnene foreldre tar når de gjør vaksinasjonsvalg for sine barn. Dette vil muligens bidra til en dypere forståelse av dette fenomenet. Metode: En kvalitativ tilnærming er brukt, informert av prinsippene fastsatt av Charmaz (2014). Semi-strukturerte intervjuer ble gjennomført av 8 foreldre med barn i alderen 5-24 måneder. Analysen ble ledet av en noe ‘endret’ grounded teori tilnærming. Resultat: Tre kategorier kom ut av dataene og dannet kjernekategorien "foreldre som administrerende helserisiko for å beskytte sine barn". Foreldre som vaksinerer barna sine baserer ofte valget sitt på at de har tro på det som anbefales. De som valgte å utsette eller ikke gi vaksiner vurderte risikoen av vaksine-forebyggende sykdommer (VPDs) og vaksiner basert på sine subjektive synspunkter. Følelser spiller en nøkkelrolle i vaksinasjon valg. Det ble også sett en preferanse for ‘naturlig immunitet' fått av sykdommer og vaksiner ble sett på som en ‘unaturlig’ måte å skaffe immunitet. Konklusjon: Resultatene indikerer at hvordan foreldre gjør vaksinasjons valg er basert på mange faktorer, valget er ikke statisk og kan endres over tid. Mange foreldre har spørsmål og bekymringer rundt vaksiner og vaksinering, men velger fortsatt å vaksinere. Dette kan føre til en følelse at de ikke kanskje har gjort det riktige valget for barnet. Derfor er det viktig at disse bekymringen blir tatt opp. Helsepersonell er viktig, og behovet for mer nyansert informasjon kan være nødvendig å tilpasse behovene til publikum.