Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMundal, Line Elisabeth
dc.date.accessioned2017-11-09T12:39:14Z
dc.date.available2017-11-09T12:39:14Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2465251
dc.description.abstractDenne oppgaven handler om hvordan vi kan forstå at barns medvirkning kan bli mangelfull i barnevernets undersøkelsesarbeid. Dette til tross for lovgivers gode intensjoner og implementering av modeller og metoder for å sikre at barns synspunkter kommer frem og tas hensyn til i barnevernets undersøkelsesarbeid. Barns medvirkning i barnevernet handler om å bli snakket med, få informasjon samtidig som deres meninger skal vektlegges, og ha en betydning for hva som vurderes til å være deres beste. Problemstillingen er «Hvorfor kan det være utfordrende for barneverntjenesten å la barn medvirke i undersøkelsen av en barnevernssak?». Forskningen rundt undersøkelsesarbeid i barneverntjenesten viser mangelfull deltakelse og vektlegging av hva barnet sier. I barnevernet i Norge finnes det ikke en felles implementert modell for hvordan undersøkelsen skal gjøres. Det er opp til den enkelte barnevernsarbeider eller kontor hvorvidt de følger en modell eller ikke. De kontorer som har implementert en modell benytter den i varierende grad og tilpasses sakens art. Det er flere ulike faglige teorier om barns utvikling i barnevernet. Anerkjente teorier som anbefales gjennom politiske dokumenter og blir «satset» på i barnevernet i form av ulike tiltak og modeller i barnevernet. De tradisjonelle måtene å forstå barns utvikling på kan vektlegges barnet som selvstendige subjekter i varierende grad. De senere år har det vokst frem ett litt annet syn på barn. De oppfattes i økende grad som mer selvstendige med egne synspunkter om hva som er deres beste. Denne forståelsen har også preget utviklingen av de juridiske reglene og rettskildene. Jussens regler er dynamiske og tilpasset slik at de kan «passe inn» i flere sammenhenger. Dette for å ivareta alle de ulike sakene som finnes i barnevernet. De er for eksempel utformet slik at de skal sikre at barn får sagt sin mening samtidig som de er utformet slik at barnevernet må vurdere barnets mulige lojalitetskonflikt overfor sine foreldre hvis de vegrer seg for å snakke med barnevernet. Barn gis og en rett til å ikke delta. Dette åpner opp for stor grad av skjønnsutøvelse med hensyn til hvordan barnets rett til medvirkning utøves av barnevernsarbeideren. Skjønnsutøvelse handler om valg og verdier.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHøgskolen i Innlandet - Lillehammernb_NO
dc.subjectmedvirkningnb_NO
dc.subjectbarnevernnb_NO
dc.titleBarns medvirkning i barnevernetnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber133nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel