dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er resultatet av et forskningsprosjekt på unge studenter med interesse for og lang erfaring med video- og dataspill. Formålet med prosjektet var å kartlegge spillernes opplevelser av spill, med et todelt fokus på en eventuell sammenheng mellom spilling og stigmatisering, og spillkulturen som et støtteapparat. Fremgangsmåten for undersøkelsen har vært kvalitative intervjuer av fem studenter tilknyttet en spillgruppe ved en høgskole i Norge.
Respondentene har ytret sine meninger om spill, deres spillgruppe og om spillere generelt. Disse meningene er basert på deres erfaring fra barne- og ungdomsalder, og deres liv som unge voksne spillere. Deres refleksjoner knyttes til et avvikssosiologisk perspektiv, hvor også et utvalg av tidligere forskning på feltet og annen relevant teori er en god bakgrunn for diskusjonen av resultatene. Det avvikssosiologiske perspektivet har fungert som bakteppet for besvarelsen av oppgavens problemstilling.
Funnene i forskningen hadde flere elementer av avvikssosiologisk verdi. Det ble funnet sammenhenger mellom spilling og stigmatisering, noe som allerede var forsterket gjennom utvalget av tidligere forskning og teorien brukt i oppgaven. Det viste seg også at respondentene som spillere selv, tidvis stigmatiserte andre spillere.
Det ble også funnet at spillkulturen kan fungere som et støtteapparat for spillere, og at ulike faktorer både kan svekke og styrke denne støtten. For eksempel kunne sosial tilhørighet og dannelse av vennskap styrke støtten i spillkulturen. Det viste seg også at gradene av sosial støtte fra disse vennskapene kan være varierende. De svake sosiale bånd som ofte dannes, fortrinnsvis i nettbaserte spill, kunne være et svekkende element i spillkulturens støtte. I tillegg kom det fram at spillernes gjensidige stigmatisering av hverandre kan være en motsetning til det som regnes som et støtteapparat. Derfor er spillkulturen som støtteapparat et kontekstavhengig begrep, hvor ulike faktorer vil være bestemmende for støtten som oppleves. Det kan også variere fra person til person.
Disse konklusjonene ble trukket utfra det respondentene hevdet om sin spillgruppe, hvor spillgruppen kan tenkes å være en «modell» for resten av spillkulturen. Spillkulturen ellers, altså utenfor den aktuelle spillgruppen, ble også brukt i drøftingen av spillkulturen som støtteapparat. | nb_NO |