Helserelatert livskvalitet, sosiodemografiske kjennetegn, smerte, mestring og selvfølelse hos pasienter henvist til psykomotorisk fysioterapi: En kvantitativ studie om karakteristika og sammenhenger
Abstract
Bakgrunn og formål. Befolkningens sykdomsbilde er i endring, fra de store tidligere infeksjonsepidemiene, til i dag langt større grad av lidelser preget av sammensatte symptomer og årsaksforhold. Psykomotorisk fysioterapi er en behandlingsmetodikk innenfor psykisk helsearbeid og i de offentlige helsetjenestene som møter mennesker med sammensatte lidelser i en forståelse av mennesket som både biologisk, sosiokulturelt og historisk individ samtidig, og ser slike fenomener i sammenheng. Hensikten med denne studien er å kartlegge sosiodemografiske karakteristika samt helserelatert livskvalitet, smerte, mestring og selvfølelse hos pasienter som er henvist til psykomotorisk fysioterapi, samt å se på mulige forklarende sammenhenger mellom helserelatert livskvalitet og sosiodemografiske variabler, smerte, mestring og selvfølelse. Litteratursøk har vist mangelfullt kunnskapsgrunnlag som omhandler slike karakteristika og sammenhenger for denne populasjonen.
Metode. Denne studien er en tverrsnittsstudie, utledet fra en RCT-studie, hvor psykomotoriske fysioterapeuter med kommunal driftsavtale rekrutterte pasienter fra sine ventelister (n = 105). Data er basert på et spørreskjemamateriale og omfatter i denne studien sosiodemografiske variabler, og hvor fire selvrapporteringsskjema for helserelatert livskvalitet, smerte, mestring og selvfølelse ble brukt: SF-36 i form av komponentene fysisk og mental helse, NRS-11, Pearlin & Schoolers Sense of mastery scale og Rosenbergs Self-esteem scale. For deskriptive analyser ble t-test benyttet for intervalldata og χ2-test på kategoriske data. Lineær og logistiske regresjonsanalyser ble anvendt for å undersøke samvariasjon mellom effektvariabelen helserelatert livskvalitet og de forklarende variablene alder, kjønn, utdanning, tilknytning til arbeidsliv, smerte, mestring og selvfølelse.
Resultater. Flere kvinner enn menn henvises til psykomotorisk fysioterapi. Det er i data en overrepresentasjon av middelaldrende og høyt utdannede. Resultatene antyder at pasienter henvises sent i sine sykdomsforløp. Sammenligning av resultater for helserelatert livskvalitet i form av SF-36 i den norske befolkningen og i utvalget, viser at pasienter som er henvist til psykomotorisk fysioterapi rapporterer signifikant lavere helserelatert livskvalitet enn befolkningen. Henviste pasienter har signifikant dårligere selvfølelse og mestring enn befolkningen og angir høy grad av smerte. Det viser seg et skille på alder i forhold til befolkningen, hvor henviste over 50 år har det relativt bedre enn yngre henviste, i særdeleshet på mentale faktorer. Videre viser det seg at henviste menn rapporterer lavere helserelatert livskvalitet enn henviste kvinner.
Smerte, mestring og selvfølelse har signifikant sammenheng med helserelatert livskvalitet, hvor økt mestring og selvfølelse og redusert smerte gir signifikant bedre livskvalitet. For mestring er sammenhengen lik for mental og fysisk helse, for smerte er effekten høyest for fysisk helse. Selvfølelse er den viktigste forklarende variabel for mental helse, men har ingen signifikant sammenheng med fysisk helse. Det ses i tillegg en tendens til at mental helse bedres med økende alder.
Konklusjon. Pasienter henvist til psykomotorisk fysioterapi er hovedsakelig kvinner, personer med høyt utdanningsnivå, som rapporterer høyere grad av smerte, redusert selvfølelse, mestring og helserelatert livskvalitet sammenliknet med befolkningen. Aldersfordelingen for henviste pasienter er eldre enn for pasienter i psykisk helsevern generelt. Redusert score for helserelatert livskvalitet assosieres med forhøyet smerte samt redusert mestring og selvfølelse. Background and purpose. The general population’s disease patterns is changing, from the major past infection epidemics, to today, a far greater degree of disorders characterized by complex causalities and compound symptoms. Norwegian psychomotor physiotherapy is a treatment methodology within the public mental healthcare. This treatment methodology is relevant for patients suffering from compound symptoms, with an understanding of human beings as biological, socio-cultural and historical individuals, and at the same time, see these phenomena in context. The purpose of this study is to map sociodemographic characteristics as well as health-related quality of life, pain, mastery and self-esteem in patients that are referred to psychomotor physiotherapy, as well as looking at possible explanatory relationships between health-related quality of life and sociodemographic variables, pain, mastery and self-esteem. Literary searches have shown insufficient knowledge which deals with such characteristics and correlations for this population.
Methods. This study has a cross sectional design using baseline data from a randomized con- trolled trial, where psychomotor physiotherapists with municipal operating agreements recruited patients from their waiting lists (n = 105). Data is based on questionnaire material and includes in this study sociodemographic background variables and four self-reporting forms for health-related quality of life, pain, mastery and self-esteem were used: SF-36 in the form of physical and mental health components, NRS-11, Pearlin & Schoolers Sense of mastery scale and Rosenberg's self-esteem scale. For descriptive analyses, t-tests were used for interval data and χ2-test on categorical data. Linear and logistic regression analyses were used to investigate the correlation between the effects variable health-related quality of life and the explanatory variables age, gender, education, connection to working life, pain, mastery and self-esteem.
Results. Of patients referred to Norwegian psychomotor physiotherapy, there are far more women than men. The data shows an overrepresentation of middle aged and highly educated patients. The results indicate that patients are referred late in their course of illness. Comparison of results for health-related quality of life in the form of SF-36 in the Norwegian population and in the selection, shows that patients referred to psychomotor physiotherapy report significantly lower health-related quality of life than the population. Referred patients have significantly lower self-esteem and mastery than the population and indicate a high level of pain. The results indicate that age matters. Referred patients over the age of 50 are doing relatively better than the younger, especially on the mental factors. Furthermore, it appears that referred men report lower health-related quality of life than referred women. Increased mastery and self-esteem and reduced pain is significantly correlated to higher health-related quality of life. In regards to mastery, the relationship is found with both mental and physical health, while for pain the relationship is strongest for physical health. Self-esteem is the strongest independent variable for the dependent variable mental health, but it is not related to physical health. The results show a tendency that mental health improves with increasing age.
Conclusion. Patients referred to psychomotor physiotherapy are mainly women, people who are highly educated and report high degree of pain and reduced self-esteem, mastery and health-related quality of life compared to the general population. The referred patients are older than patients in other mental health care services. Reduced scores for health-related quality of life are associated with increased pain as well as reduced mastery and self-esteem.
Description
Master i psykisk helsearbeid, 2017