| dc.description.abstract | Bakgrunn
Teorigrunnlaget i oppgaven er variert og omfatter følgende: Barns opplevelse av familiekonflikter og samlivsbrudd, metoder for å snakke med barn, samt perspektiver på barns deltakelse og «barns beste». Jeg har også tatt med tidligere forskning knyttet til barns deltakelse i mekling.
Problemstilling
Hvordan tilrettelegges det i dag innenfor familievernet for inkludering av barn i mekling, og hvilke barrierer står i veien for inkludering av barn i mekling?
Metode
I denne studien har både kvalitative og kvantitative design blitt anvendt. Det ble gjennomført en landsdekkende nettbasert spørreundersøkelse blant ledere og meklere som jobber i familieverntjenesten. Det ble også gjennomført fem semi-strukturerte, personlige intervjuer med tre ledere og to meklere som jobber på tre forskjellige familievernkontor i region sør.
Funn
Survey:
Regionale og fylkeskommunale forskjeller knyttet til antall meklinger og barneprosent, samt måten barn deltar i mekling på. Også regionale forskjeller knyttet til bruk av co-terapi i meklinger med barn. Varierende holdninger knyttet til hvilke barn som skal delta på mekling, og når de skal delta. Faktorer som utdanningsnivå, fartstid (antall år som ansatt), kommunestørrelse (antall kommuner som kontorene dekker), kursdeltakelse og kjennskap til kjente barnehøringsmodeller ser ut til å påvirke holdningene.
Intervjuene:
Positive holdninger til barns deltakelse. Innovasjonsarbeid iverksatt ved kontorene. Løsningsorienterte ansatte. Noe forskjeller ift. barneprosent, og verktøy som benyttes for å snakke med barn. Fokus på ivaretakelse av hele familien, med tilbud til barn og foreldre utover meklingene. Iverksatt oppfølgingstiltak for familier ved kontorene. Fortsatt en utfordring å motivere foreldre til å ta med barn til mekling.
Høgskolen i Innlandet, avdeling Lillehammer,
Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk
(tidligere avdeling for pedagogikk og sosialfag) 15/05/2018
Side 6 av 112
Drøfting – Utfordringer ved studien
Manglende kjennskap til de ansattes fagspråk og begreper kan ha medført at enkelte spørsmål i survey-undersøkelsen har virket tvetydige på respondentene. Videre var quest-back-databasen nede en periode på grunn av vedlikehold, hvilket medførte at programmet ofte «hang seg opp», og at jeg fikk opp flere feilmeldinger mens jeg designet undersøkelsen, om at det hadde oppstått en feil, uten at jeg, i denne perioden, fikk rettet opp feilene. Dette medførte at jeg måtte utsette publiseringsdatoen for spørreundersøkelsen noen få dager, noe som kan ha medført frafall av respondenter. Dette vites selvsagt ikke, men man kan spekulere i om dette har hatt innvirkning på svarprosenten.
Når det kommer til intervjuene, ble to av fem intervjuer foretatt uten bruk av båndopptaker pga. tekniske problemer med båndopptakeren. Grundige, utfyllende notater og umiddelbar transkribering etter intervjuene bøtet imidlertid på «problemet».
Konklusjoner
Barn påvirkes i mer eller mindre grad av konflikter og samlivsbrudd. Viktig med kunnskap om å snakke med barn. Viktig med gode verktøy som sikrer at barn blir ivaretatt i meklingen. Foreldre må også ivaretas. Det må jobbes videre med tiltak som kan bidra til å motivere foreldre til å ta med barna sine til mekling. Sosiomaterielle forhold er viktige. Det må satses mer på tverrfaglig samarbeid mellom familievernkontorene og øvrige instanser, herunder spesielt domstolene. Små kontor har mer praktiske barrierer enn store. Disse må jobbes med. Herunder kan nevnes lang reisevei til kontorene for familier som tilhører øy-og-utkantkommuner. | nb_NO |
