| dc.description.abstract | «I en hverdag av uvisshet kan ansatte gi håp» - En kvalitativ studie av ansattes opplevelse av å gi omsorg til enslige mindreårige asylsøkere på asylmottaket.
Datamateriale i denne oppgaven er hentet inn gjennom intervjuer med fem miljøterapeuter/miljøarbeidere på to asylmottak i to forskjellige landsdeler av Norge, Østlandet og Midt-Norge. Bakgrunnen for dette valget er en vurdering over å komme nærmere inn på de som jobber med ungdommene, og få et større perspektiv ved å velge mer enn en landsdel. De ansatte forteller om utfordringer i deres jobb., likevel har de også en del positive sidene ved måten de arbeider på. De ansatte beskriver i intervjuene om hva de legger i omsorgsrolle overfor brukerne, og det kommer frem at de har forskjellige måter å uttrykke og utøve omsorg på. De ansatte på mottakene er pålagt å følge de reglene som er satt opp der. I intervjuene var alle ansatte samkjørte på at de var opptatt av «barnets beste» og det var målet i alt de gjorde, samtidig som de ønsket å være lojale mot arbeidsgiver, noe som ikke var like enkelt til tider.
I denne oppgaven har jeg fokusert på to mottak. Den ene kaller jeg «snøfnugg» hvor jeg intervjuer tre ansatte og den andre heter «løvetann» med to ansatte. Jeg undersøker tre deler ved ansattes opplevelse av å gi omsorg til de enslige mindreårige asylsøkerne på disse to mottakene. Det første omhandler om de hvordan ansatte bygger tillit til EMA, hva ansatte lykkes med og hva som er utfordrende. Den andre delen går jeg over til hvor nær eller fjernt man skal forholde seg til EMA og om ansatte opplever at de lykkes eller om det er utfordrende. Den siste delen forteller jeg om sårbare samtaler fra ansattes side. Hvordan ansatte føler de håndterer slike situasjoner. Lykkes de eller er det en del utfordringer? | nb_NO |
