UiU - Det forebyggende arbeidet mellom intensjoner og virkelighet

Abstract

Denne oppgaven er en kvalitativ studie av 5 læreres kompetanseheving etter et nasjonalt, skolebasert kompetanseutviklingsprogram, kalt «Ungdomstrinn i utvikling». Målet med myndighetenes satsing var at kompetansehevingen skulle bidra til å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter slik at så mange som mulig ville fullføre videregående opplæring. Formålet med denne studien er å finne ut hvordan kompetansehevingen for lærerne kan være et bidrag til en forebyggende praksis i klasserommet. Bakgrunnen for å studere dette er at leseferdighet er en svært viktig kompetanse å ha i dagens samfunn. Å bedre leseforståelse hos utsatte elever blir dermed et av mange tiltak i det forebyggende arbeidet. Metoden for å studere dette var å intervjue 5 lærere i etterkant av satsingen. Den metodiske tilnærmingen er et eksplorerende forskningsdesign. Gjennom å analysere lærernes svar det et tydelig funn at de hadde fått et økt fokus på lesing. De lærerne som hadde deltatt på det skolebaserte kompetanseutviklingsprogrammet viste en større bevissthet i rollen sin som leselærer enn læreren som ikke hadde deltatt. Det kunne likevel virke som lærerne var lite opptatt av å teste elevenes leseferdigheter i kontekst. Videre så det ut til at leseundervisningen i all hovedsak var implisitt, fordi: Når lærerne presenterte ulike lesestrategier, så det ut som de i hovedsak gjorde det uten å modellere hvordan de kunne brukes til lesing i ulike settinger. Og omvendt: Når lærerne brukte ulike lesestrategier i lesesituasjoner med elevene, virket det som de i liten grad hadde et metaspråk, det vil si at de i liten grad satt ord på hvilken strategi de brukte og hvorfor. Disse funnene ble drøftet i lys av nyere leseforskning og utvalgte motivasjonsteorier. Disse ble valgt ut fordi de representer forskningsbasert kunnskap om undervisning som er egnet til å inkludere elever som har problemer med læringsarbeidet. Konklusjonen på studien er at en kan stille spørsmålstegn ved om kompetansehevingen har en forebyggende effekt. Det er fordi det kan se ut som lærerne ikke har fått tilstrekkelig kompetanse i leseundervisning til å øke de utsatte elevenes handlingskompetanse for læring i vesentlig grad.