Barnevernets vurdering av bekymringsmeldinger : Med fokus på barn av foreldre med rusprobleme

Abstract

Denne masteroppgaven handler om barnevernsansattes håndtering og vurdering bekymringsmeldinger, med et spesielt fokus på meldinger som gjelder barn av foreldre med rusproblemer. Bakgrunnen for forskningsprosjektet var en antagelse om at bekymringsmeldinger håndteres ulikt fra en barneverntjeneste til en annen. Det er gjennomført en kvalitativ undersøkelse der fem barnevernsansatte fra fem ulike barneverntjenester ble intervjuet. Alle disse hadde ansvaret for konkluderingen av bekymringsmeldingene. Jeg intervjuet informanter ved to små, en mellomstor og to store tjenester. Årsaken til dette var en hypotese om at det er større forskjeller i meldingsarbeid mellom store tjenester i byene og små tjenester på landsbygda. Av undersøkelsen kom det frem at barneverntjenestene i utvalget som hovedregel åpner undersøkelse når det mottas meldinger som handler om barn av foreldre med rusproblemer. Det var enighet om at omsorgssituasjonen til disse barna er en oppgave for barnevernet. Unntakene handlet om meldinger som var svært diffuse eller sjikanøse, samt meldinger der barnet ikke bodde sammen med den forelderen det gjaldt. Det viste seg at det var store forskjeller i antall mottatte meldinger angående barn av foreldre som ruser seg. Det varierte fra nesten ingen i en tjeneste til et anslag på 50 % av meldingene i en annen. I den tjenesten som nesten ikke mottok meldinger om rus, ble det innimellom oppdaget et rusproblem underveis i undersøkelsen. I oppgaven diskuterer jeg hva årsakene kan være til at noen barneverntjenester i liten grad mottar meldinger om rus; at barna og foreldrene holder rusproblemet skjult, at andre instanser har mangelfull kunnskap og mistillit til barnevernet eller at de ikke ønsker å melde på grunn av at det kan vanskeliggjøre relasjonen til foreldrene. Undersøkelsen viste også at informantene i de største tjenestene mente at barnevernet hadde et for stort mandat. Disse mente det dermed ble for liten tid til kjerneoppgavene, noe de minste tjenestene ikke nevnte som et problem. I oppgaven diskuterer jeg hvorvidt barnevernet skal ha generelt forebyggende oppgaver eller ikke. Jeg diskuterer også bruk av profesjonelt skjønn i meldingsarbeidet, og om dette kunne vært gjort på en annen måte.