Naturen brukt som læringsarena i en montessoribarneskole. Hvilken betydning har friluftpedagogikk for elevenes læring?

Abstract

Hovedmålet med min studie har vært å frembringe mer kunnskap om hvilken betydning friluftpedagogikk har for elevenes læring. Jeg ønsket å få elever og lærere til å fortelle om sine opplevelser med læringsaktiviteter ute i naturen. Siden jeg ikke fant noen definisjon av friluftpedagogikk, har en hensikt med denne oppgaven også vært å definere friluftpedagogikk. Problemstillingen i denne oppgaven er: Hvilken betydning har friluftpedagogikk for elevenes læring i en montessoribarneskole? Mine forskningsspørsmål er: 1. Hvordan opplever elevene varierte læringsaktiviteter og mestring når friluftpedagogikk brukes? 2. Hvordan opplever elevene motivasjon og naturfølelse når friluftpedagogikk brukes? 3. Hvordan opplever elevene samarbeidslæring og lærer-elev-relasjonen når friluftpedagogikk brukes? Bakgrunnen for studien er at jeg selv har praktisert og hatt positive erfaringer med friluftpedagogikk. Det motiverte meg til å forske på temaet, og min kunnskapsstatus viser at det er lite tidligere forskning på dette forskningsfeltet. Skolen er i endring, og en hensikt med studien har vært å bidra med ny kunnskap til utarbeidelsen av nye fagplaner som skal være ferdig høsten 2020. Jeg valgte kvalitativ forskningsmetode for å få svar på problemstillingen. I det analytiske arbeidet tolket jeg resultatene med en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Jeg har foretatt et kasusstudium ved en montessoribarneskole og intervjuet sju elever og to lærere fordelt på tre gruppeintervjuer; et gruppeintervju av tre elever fra 7.trinn, et gruppeintervju av fire elever fra 3./4.trinn og et gruppeintervju av elevenes kontaktlærere. Hele oppgavens struktur er bygd opp etter Knud Illeris sin læringsmodell. Illeris ser på læring som en helhet, men i sin modell har han delt læringen inn i tre dimensjoner. Det er læringens innholds-, drivkraft- og samspilldimensjon. Illeris, John Deweys erfaringspedagogikk, Maria Montessori og Arne Næss´ dypøkologi danner oppgavens teoretiske ramme; en teoretisk ramme jeg har satt i et sosiokulturelt læringsperspektiv. 5 Min forskning viser at montessoribarneskolen jeg har forsket på, bruker varierte læringsaktiviteter både inne i klasserommet og ute i naturen. Mine hovedfunn i denne oppgaven er at 1) elevene opplever mestring og motivasjon, 2) elevene utvikler god naturfølelse, 3) elevene opplever læring gjennom samarbeid og 4) elevene og lærerne opplever positiv innvirkning på lærer-elev-relasjonen når friluftpedagogikk brukes. Friluftpedagogikk har betydning for elevenes opplevelse av mestring og motivasjon. Elevene gleder seg og synes det er morsomt med uteskole, som igjen fører til mestring og vice versa. Mine funn viser at medelever har stor betydning for en elevs læring, og gjennom friluftpedagogikk ligger forholdene godt til rette for samarbeidslæring. Ved bruk av friluftpedagogikk gis elevene likeverdige muligheter til læring fordi elevene får flere veier til kunnskap og en allsidig utvikling av hele mennesket. Ute i naturen har elevene det bra inni seg og de føler at de har en god relasjon til sin lærer. Alt dette bidrar i en elevs læringsprosess, og jeg har vist at friluftpedagogikk bidrar positivt på alle læringsdimensjonene og til læringens helhet. Jeg konkluderer med at min forskning viser at friluftpedagogikk har betydning for elevenes læring ved montessoribarneskolen. Når friluftpedagogikk brukes en halv skoledag hver uke, fremmes elevenes lærelyst. Friluftpedagogikk brukes systematisk for at elevene skal få observere og se sammenhenger i den virkelige naturen, som å utforske spor, sportegn, dyre- og planteliv, forutsetninger for ild og årstidenes variasjoner. Friluftpedagogikk bidrar til variasjon i elevenes opplæring fordi de jobber mer praktisk ute enn inne. Ute opplever elevene både kroppslig og åndelig aktivitet som bidrar til allsidig utvikling av hele mennesket. Friluftpedagogikk brukt som komplement og supplement til læringsaktiviteter i klasserommet, gir elevene likeverdige muligheter til læring og utvikling uavhengig av deres forutsetninger. Naturen som læringsarena supplerer og komplementerer klasserommet når praktiske samarbeidsoppgaver vektlegges ute. Friluftpedagogikk kan brukes som metode for å koble klasserommets teori sammen med praksis ute, og gjøre opplæringen mer helhetlig og tilpasset alle elevtyper. Jeg mener mine funn bidrar til ny kunnskap til forskningsfeltet fordi det finnes lite kunnskap om dette fra før. Jeg vil fremheve mine funn av at noen elever opplever at de lærer best og får best kontakt med læreren sin ute i naturen. Dette mener jeg er at argument for at alle skoler bør bruke friluftpedagogikk som et supplement og komplement til læringsaktiviteter i klasserommet. Min forskning er foretatt på få undersøkelsesenheter i en montessoribarneskole, og det mener jeg er en begrensning med oppgaven. Likevel vil jeg hevde at mine funn av friluftpedagogikkens betydning for elevenes læring ved denne skolen, bør bidra til at det forskes videre på dette forskningsfeltet i offentlig skole.