Relasjonens betydning for ungdom med psykiske lidelser i samtaler med Nav

Abstract

I denne oppgaven handler det om relasjonens betydning for ungdom med psykiske lidelser i samtaler med Nav-koordinator. Oppgava setter fokus på viktigheten av koordinators relasjonskompetanse i møte med disse ungdommene. For å finne ut av betydningen relasjonene har jeg intervjuet fem ungdommer mellom 18-24 år for å finne ut av hvordan de opplever sine samtaler i møte Nav-koordinator. Når jeg snakker om Nav-koordinator, så er det en som er ansatt i Nav som i tillegg er koordinator i den individuelle planen. Min problemstilling er: Hvordan opplever ungdom med psykiske lidelser (18-24 år) relasjonen i samtaler med sin Nav-koordinator? Det er viktig å sette fokus på hvordan dette oppleves for dem slik at jeg får noen empiriske data som kan fortelle det fra deres ståsted synspunkt. Disse erfaringene kan bidra til å finne ut av hva man bør fortsette å gjøre mer av når det gjelder relasjonsbygging og hva man ikke bør gjøre som koordinator. For å finne ut av dette har jeg fokus på den profesjonelles relasjonskompetanse og viktigheten av den. Jeg ser på hva tidligere forskning sier om betydningen av den profesjonelle relasjonen mellom utsatt ungdom og årsaker til drop-out i videregående skole. Grunnen til at dette er valgt er fordi disse ungdommene kommer til Nav etter at de har droppet ut av skolen. For å finne ut av denne problemstillingen har jeg brukt kvalitativ forskningsmetode. Kriterier for å være informant er at alle skulle være ungdommer med psykiske lidelser mellom 18-24 år. De skulle også ha en individuell plan og en koordinator som jobbet i Nav. I de personlige intervjuene har jeg brukt semistrukturert intervju der jeg har laget åpne spørsmål. Et semistrukturert intervju ga også informanten muligheten til å fortelle om andre ting som er utenfor det akkurat stilte spørsmålet. Hovedfokuset var å se saken fra ungdommenes side og få tak i deres opplevelser. Før jeg gikk i gang med dette prosjektet fulgte jeg etikken bak det å søke om godkjenning fra Norsk senter for 4 4 forskningsdata (NSD) og fikk dette godkjent. etter intervjuene, så foretok jeg en temasentrert analyse. Etter å ha analysert de funnen jeg fikk under intervjuene endte jeg opp med tre temaene. Det var hvordan ungdommen opplevde empati, anerkjennelse og væremåte hos koordinator i relasjonen. Disse hovedfunnene presenterer jeg og sammenlikner de med teorien i oppgava som omhandler relasjonskompetanse og forskningen. Her vil jeg da besvare oppgavens problemstilling. Deretter drøfter jeg ungdommenes opplevelser. Jeg ser dette opp mot teorien og forskningen der jeg gir deres opplevelser en forklaring ut i fra dette. Denne oppgaven indikerer at koordinator bør inneha en god relasjonskompetanse for å kunne bygge gode relasjoner. Dette vil gi ungdommene en god og fin opplevelse av relasjonene til sin koordinator. Uten relasjonskompetanse, så vil det utgjøre en forskjell for denne relasjonen for disse ungdommene. At de i tillegg har en psykisk lidelse gjør at de er mer sårbare for å bygge relasjoner og trenger derfor en profesjonell hjelper i Nav med god relasjonskompetanse. Følgelig for å sette i gang bedringsprosesser samtidig som de søker mot målet sitt som vil være videre jobb eller skole. Jeg kommer med egne tanker forbundet med refleksjon over oppgavens innhold og data som utgjorde denne oppgaven. I avslutningen så oppsummerer jeg helheten i oppgava. Jeg stiller også spørsmål ved gyldigheten og validiteten av oppgava. Jeg komme med nye forslag om temaer på hva som kan forskes videre på ut i fra denne oppgava.