Mental health literacy og psykisk helse blant ungdom
Abstract
Bakgrunn: Psykiske plager og lidelser blant ungdom en betydelig folkehelseutfordring i dagens samfunn. Det er dermed satt stort fokus på å fremme barns og ungdoms psykiske helse gjennom forebyggende folkehelsearbeid og ulike tiltak i regjeringens føringer. Tidligere forskning og intervensjoner viser at det å øke grad av mental health literacy (MHL) kan være forebyggende i henhold til utvikling av psykiske plager. Formålet med denne studien er å kartlegge MHL hos ungdom i Hedmark, for å videre undersøke om det var en assosiasjon mellom MHL og psykisk helse.
Metode: Gjennom en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse, ble 171 ungdommers mental health literacy og psykisk helse kartlagt. Dataene ble deretter analysert for å se etter assosiasjoner mellom MHL og psykiske plager.
Resultat og konklusjon: Det viste seg at MHL blant ungdommene i studien er ganske lik MHL blant ungdommer i tidligere studier. Litt over halvparten gjenkjente depresjon, mens færre gjenkjente psykose/schizofreni, tvangslidelser og mani. Ungdommene hadde imidlertid høy tillit til fagpersoner og behandling, og viste vilje til å hjelpe venner som slet psykisk. Hjelpsøking av profesjonelle, venner og familie ble forslått for dette. Kjønnsforskjeller vises i MHL der jentene har en høyere MHL på alle indekser enn guttene. En tredjedel av ungdommene i Hedmark rapporterte om psykiske plager. Resultat fra logistisk regresjonsanalyser viste kun statistisk signifikante assosiasjoner mellom indeks 5 og 7 av MHL komponentene med psykiske plager etter å ha justert for bakgrunnsvariabler. Det konkluderes derfor med at MHL totaltsett ikke er statistisk signifikant assosiert med psykiske plager i denne studien. Her er det viktig å ta i betraktning at det er få antall deltakere og skjev kjønnssammensetning. Det er behov for flere studier som undersøker assosiasjonen mellom MHL og psykisk helse, for å undersøke om MHL muligens kan bli brukt som ett verktøy i fremtidige folkehelsearbeid programmer og føringer. Abstract
Background: Mental health problems and disorders among adolescents is a significant public health challenge in today’s society. Therefore, the government have focus on preventive public health work for child and youth mental health. There is evidence suggesting that enhancing mental health literacy (MHL) can be preventing in relation to development of mental disorders. This study aims to examine levels of MHL among adolescents and investigate the association between MHL and mental health status.
Methods: MHL and mental health status was examined through a quantitative cross- sectional study, there 171 adolescents participated. Data were analyzed to look for associations between MHL and mental health status.
Results: The data showed that MHL among the participants in this study is quite similar previous studies that examine MHL among adolescents. Just about over half the participants recognized depression, while fewer recognized psychosis/schizophrenia, compulsive disorders and mania. The adolescents had high confidence in professionals and treatment, and showed willingness to help friends who were mentally ill. Most of the participants considered professionals, friends and family to be helpful. Gender differences showed in MHL, the girls scored higher than boys on all MHL indexes. About one third of the youth in Hedmark reported about mental distress. Results from analysis showed that only index 5 and 7 of the MHL components were statistic significant associate with mental distress after adjusting for background variables. The conclusion in this study is that MHL in total isn’t statistic significant with mental distress. However, it’s important to consider the small number of participant and the skewed gender composition. More studies are needed to examine the association between MHL and mental health in the future, to investigate whether MHL possibly could be used as a tool in future health promotion work and therefore get implemented in public health work programs and guidelines.
Description
Master i folkehelsevitenskap med vekt på endringer av livsstilsvaner, 2018