Klikk på teksten! En studie av digital litterasitet i læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Abstract

Norsk: Denne oppgaven handler om andrespråklæring i det digitale samfunn. Jeg analyserer i hvilken grad læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere legger opp til en opplæring som ivaretar behovet for å utvikle digital litterasitet. Empirien samles inn med kvalitativ dokumentanalyse som metode, der jeg fortolker det tekstlige innholdet i det som er skrevet i den formelle læreplanen. Jeg bruker begrepet digital litterasitet som hovedbegrep i denne oppgaven. Jeg gjør det fordi begrepet gir et noe annerledes fokus og kan romme mer enn digital kompetanse. Formålet med oppgaven er å bidra til en refleksjon rundt digital teknologis rolle og innvirkning på språklæring og undervisning. Begrunnelsen for denne oppgaven er at digital litterasitet har vært gjenstand for lite oppmerksomhet i andrespråksforskning i Norge. Jeg finner i oppgaven at det digitale knyttes både til reseptive og produktive ferdigheter. Jeg finner at det er i overgangen mellom basisbruker til selvstendig bruker at det er flest henvisninger til digitale ferdigheter i delmålene, og det særlig sammen med ferdighetene og språkhandlinger under å lese og skrive. Jeg finner at begrepet om digital litterasitet i dagens læreplan fordrer en revidering for å bli mer oppdatert. I analysen av det tekstlige innholdet finner jeg at det digitale først og fremst blir forstått som et medium og et verktøy som en erstatning for papiret. Verktøymetaforen blir imidlertid for trang til å romme de perspektivene som åpner seg for kunnskapsutvikling i det digitale samfunn. Jeg finner at delmålene reflekterer en funksjonell pragmatisk kompetanse. Jeg finner at lærere reflekterer i ulik grad rundt forståelsen av formuleringene om digitale ferdigheter i læreplanen, og at det varierer hva lærerne i praksis gjør i opplæringen. Den raske utviklingen av digital teknologi krever nye ferdigheter, og en utvidet kompetanse for å delta i alle deler av en digital kultur. Skolen må være med å bidra til at innvandrere blir fullverdige deltakere i dagens digitale samfunn, og da kreves digital litterasitet. Vi som språklærere må justere vår tilnærming hvis vi skal utnytte de mulighetene teknologi gir. Jeg trekker avslutningsvis i oppgaven opp skisser til tre faser for forholdet mellom teknologi og læring i utviklingen av læreplan. Jeg argumenterer for at vi er i ferd med å gå inn i en ny fase for forholdet mellom teknologi og læring.

English: The topic of this thesis is second language learning in the digital society. I analyze the extent to which the curriculum of Norwegian as a Second Language training includes the necessity of focusing on digital literacy. Empirical data is collected through a qualitative document analysis method, where I interpret the textual content of the formal written curriculum document. I use the term digital literacy as the main concept in this thesis. I do so because the term includes something else and broader than the term digital competency. The purpose of this thesis is to contribute to a reflection about the role and impact of digital technology on language learning and teaching. The rationale of this thesis is that digital literacy has been explored only to a limited extend in the second language research in Norway. My findings are several. I discover that the digital connects to both receptive and productive skills. I find that it is in the transition between basic and independent language user that there are most references to digital skills in the objectives in the curriculum, and especially connected to the skills of reading and writing. I find that the concept of digital literacy in today’s curriculum do require a revision to be more updated. In analyzing the textual content, I do find the digital to be understood mainly as a medium and a tool replacing the paper. This tool metaphor lacks the space for the perspectives of knowledge development in the digital society. I find that the objectives reflect a functional pragmatic competency. I find that teachers do reflect in different ways on the understanding of the digital narrative in the curriculum, and that the practice in classroom teaching do vary a lot. The rapid development of digital technology demands for new skills, and an extended competence to participate in all parts of a digital culture. The school system should contribute in assisting immigrants becoming complete participants in today’s digital society. That requires digital literacy. As language teachers, we ought to adjust our approach if we are to utilize the potentials of technology to the most. In the last part of this thesis, I make a draft for three phases of the relationship between technology and learning in the curriculum development. I argue that we are about to enter a new phase of the relationship between technology and learning.