Oppfølging av foreldre med barn plassert i fosterhjem – På hvilken måte kan oppfølgingen komme barnet til gode? : En kvalitativ studie av barnevernsarbeideres refleksjoner over egen praksis

Abstract

Dette er en studie som fokuserer på barneverntjenestens oppfølging av foreldre med barn plassert i fosterhjem. Studiens hovedproblemstilling er på hvilken måte oppfølging av foreldre kan komme det plasserte barnet til gode. I studien har jeg vært opptatt av barnas plass i det oppfølgingsarbeidet som barnevernsarbeidere gjør overfor barnas foreldre. Empirien som ligger til grunn, er fokusgruppeintervju av til sammen ti barnevernsarbeidere i to fokusgrupper. En finner sparsomt med forskning knyttet til på hvilken måte barnevernets oppfølging kan komme barnet til gode. Studien er dermed ment som ett bidrag til å øke innsikten i det arbeidet barnevernsarbeiderne gjør, når de følger opp foreldre med barn i fosterhjem. Studien er hermeneutisk orientert. Jeg tar sikte på å utforske meningsinnholdet i de refleksjoner barnevernsarbeiderne gjør omkring oppfølging av foreldre. Jeg gjør en tolkning og diskusjon av det barnevernsarbeiderne deler bla. ved å utgangspunkt et teoretisk perspektiv om et sammenhengende barneliv for barnet i fosterhjem. I denne studien dreier det seg blant annet om hvordan barnevernet i sitt oppfølgingsarbeid gjør en innsats for å binde sammen de ulike delene av barnas liv. Barnevernet kan altså, i sin oppfølging av foreldre bidra til å skape en sammenheng for barnet, mellom det livet barnet har med foreldre, det livet som barnet har i fosterhjemmet, og videre i livet til barnet sett i et lengre perspektiv. Flere funn i denne studien viser at barnevernsarbeidernes oppfølging av foreldre fremstår som komplekst og mangesidig. Barnevernsarbeiderne har til hensikt å gi foreldre støtte og veiledning, når barna plasseres i fosterhjem. De strekker seg langt for å få til et samarbeid med foreldrene. Et særlig fremtredende funn, er at barnevernsarbeiderne i sitt oppfølgingsarbeid har som fokus å ivareta forbindelsen mellom barnet og foreldrene. Dette gjør de blant annet ut i fra en tanke om at kontakt med foreldre og kjennskap til foreldrenes liv på ulike måter kan ha betydning for barnet både under selve plasseringen, videre i den tiden barnet bor i fosterhjem og senere for barnets historie om sitt liv.