| dc.description.abstract | Hovedproblemstillingen i denne masteroppgaven er:
Hva beskriver læreren som vesentlig i det kollektive samarbeidet i skolene når det gjelder sin
egen kompetanseutvikling på arbeidsplassen?
Formålet med å ta lærerperspektivet er å belyse hverdagen til lærerne når det kommer til
kollektiv planlegging og samarbeid, for å gi nyttig kunnskap om hva lærerne mener er av
betydning for sin egen kompetanseutvikling.
Empirien i denne masteroppgaven hentet fra to spørreundersøkelser som ansatte ved seks
skoler i Norge har svart på bakgrunn av deltagelsen i Ungdomstrinn i utvikling. Denne
satsningen hadde som sitt hovedpremiss at skolene skulle jobbe skolebasert i sine
utviklingsarbeider. Det er ikke mange studier i Norge som bruker lærerstemmen når det
kommer til skolebasert kompetanseutvikling. Skolen som arbeidsplass blir gjenstand for
mange utviklingsprosjekter både gjennom sentrale føringer, lokal politikk og fra lærerne og
den enkelte skole selv. I tiden etter 2001 har den norske skolen blitt til tider bombardert av
nasjonale satsinger som spenner over et vidt spekter av temaer. Reformtretthet er et begrep
jeg har blitt konfrontert med i møte med ulike lærerpersonale. Det har vekket en nysgjerrighet
i meg med tanke på å finne ut hva læreren finner meningsfullt i forhold til organiseringen og
gjennomføring av utviklingsarbeid.
Teorigrunnlaget for denne masteroppgaven spenner over feltet skoleutvikling, kollektiv
læring og ulike samarbeidskulturer. Jeg har valgt å støtte meg på teori om profesjonsutvikling
på arbeidsplassen, kollektiv læring, profesjonelle læringsfelleskap, samarbeidskulturer og den
reflekterte praktiker. Konklusjonene i masteroppgaven sammenfaller i stor grad med
internasjonal forskning på feltet, og indikerer at lærerne i stor grad ser verdien av å jobbe
kollektivt.
Hovedfunnene fra studien er at ansatte ved skolene jobber mer kollektivt etter deltagelse i
Ungdomstrinn i utvikling. Denne endringen har vokst ut av at de har benyttet allerede
eksisterende møtestrukturer, som fellesmøter, teammøter og fagmøter, til det kollektive
arbeidet. Det som utgjør en forskjell fra oppstart er at disse møtene nå i større grad inneholder
5
planlegging og samarbeid om undervisning, heller enn informasjonsformidling og
planlegging av ulike aktivitetsdager. De beskriver også en arbeidshverdag som inneholder
mer erfaringsdeling, selv om de ikke enda er på et tilfredsstillende nivå. Siste funn er at de
etter endt satsning fortsatt etterlyser en bedre evalueringspraksis og fortsatt mener den er
mangelfull. Hva dette handler om er vanskelig å si på grunn av at empirien er noe begrenset.
Masterprosjektets bidrag til ny kunnskap og praksis er at læreren ønsker en mer kollektivt
basert arbeidsform, men at de fortsatt har manglende evalueringspraksis. Jeg mener det er helt
avgjørende å ha med lærerne inn i diskusjonen som omhandler lærerens kompetanseutvikling.
Argumentet for hvorfor det er viktig er for å kunne skape eierskap og utvikle kompetanse som
oppleves som relevant og nyttig for lærerne selv. Jeg mener det er og har vært manglende
oppmerksomhet rundt betydningen av hva lærerne selv mener, og det at det ikke vektlegges
en større grad av samskaping i disse prosessene er alvorlig.
I den nye modellen for Desentralisert kompetanseutvikling har imidlertid sentrale
myndigheter lagt føringer som anerkjenner betydningen av å la lærere og de lokale forholdene
ha en rolle. Det tolker jeg som en tillitt til lærerprofesjonen, og vil komme med en
oppfordring til skoleeiere og skoleledere om å høre lærernes stemmer og la de få være med å
skape den norske skoleutviklingen.
Metoden jeg har valgt for denne studien er kvalitativ. Forskningsdesignet er tekstanalyse
basert på skriftlig datamateriale fra en spørreundersøkelse med åpne spørsmål. Begrunnelse
for valg av metode og forskningsdesign er at jeg mener at en kvalitativ tilnærming til
empirien kan gi meg svar på problemstillingen. Jeg mener at denne metoden ikke bidrar til å
lukke og forenkle svarene til lærerne, men at den får frem nyanserte og detaljerte beskrivelser.
Det at jeg har valgt å gå inn i et åpent spørsmål gjør at jeg forhåpentligvis får ærlige
beskrivelser fra lærerne og som bidrar til beskrivelser utover at de skulle vært definert av meg
som forsker. Masteroppgaven viser at det kan være behov for mer forskning på dette feltet for
å få mer kunnskap om samarbeidsformene og de ulike evalueringspraksisene ved skolene. | nb_NO |
