| dc.description.abstract | I denne oppgaven er temaet elevens rolle i skoleorganisasjonen, og i hvilken grad den er påvirket av bestemte politiske ideer. Problemstillingen er: Hva kjennetegner elevens rolle i skoleorganisasjonen? Hvordan kan man forstå elevrollen i sammenheng med markedsorienterte ideer? Elevrollen blir her studert med utgangspunkt i organisasjonsteori. Studien er basert på to sett kvalitative data: Dokumentanalyse av offentlige dokumenter som ligger til grunn for styring og politikkutforming i skolen, nærmere bestemt de to siste grunnskolereformene i 1997 og 2006 (hhv. Reform 97 og Kunnskapsløftet), og et lite utvalg
av andre relevante offentlige utredninger. I tillegg er det gjennomført elleve intervjuer med elever og lærere ved ti forskjellige skoler. Funnene peker i retning av spenninger i elevrollen, som man kan knytte til ulike politiske målsetninger. Dokumentanalysen viser at de nasjonale retningslinjene i grunnskolen inneholder motstridende normer for og forventninger til elevene. Reform 97 har et klart fokus mot demokratisk dannelse, til tross for datidens inntreden av markedstenkning i offentlig
sektor. Det er en langt tydeligere vekting av markedsorienterte ideer i Kunnskapsløftet enn i
Reform og et sterkt fokus på kvantitative målinger og individuell prestasjon. I intervjuene kommer det fram at elever og lærere opplever normene og forventningene fra forrige reform i 1997 som relevante i sin daglige aktivitet. Kunnskapsløftets resultat- og prestasjonsfokus, derimot, oppleves som belastende av begge grupper. Ved å bruke institusjonell teori analyserer jeg funnene ut fra to ulike perspektiver – myteperspektiv og kulturperspektiv. Dette viser hvordan elevrollen har blitt påvirket av markedsorienterte ideer, på bakgrunn av hvilke ideer som har blitt innført, og hvordan lærerne som offentlige tjenestepersoner har mottatt disse ideene. Videre peker jeg på hvordan det ser
ut til å utvikle seg en felles passendelogikk mellom elever og lærere, med utgangspunkt i aspekter begge gruppene oppfatter som utfordringer ved elevrollen. Det rettes et ekstra blikk mot elevens demokratiske rett til medvirkning som bruker og borger, og hvordan
markedsorienterte prinsipper for opplæringen kan være problematiske i et demokratisk perspektiv. Dette settes også i sammenheng med styring og utvikling av skolen. | nb_NO |
