Lokal integrasjon av global kunnskap i klynger : En casestudie av Oslo Cancer Cluster

Abstract

Drivkraften i all næringsutvikling er ønsket om å lykkes økonomisk. Middelet er innovasjon. Innovasjon er evnen til å tenke nytt eller evnen til å sette sammen kjente elementer på nye måter. Næringer restruktureres, og noen bedrifter vokser seg store og globale. Gamle bedrifter går trette, blir kjøpt opp eller lagt ned. Nye bedrifter etableres, ekspanderer eller går konkurs. De fleste av de som overlever forblir imidlertid små. Bransjegrenser forskyves, noen bransjer forsvinner, og nye oppstår (Reve & Jakobsen 2001, s. 69). Denne studien er en kvalitativ casestudie av OCC, som er en forsknings- og industriklynge innen kreft i Oslo. Målet var å studere hvordan klyngen og deres medlemsbedrifter tilegner og bruker kunnskap internt i klyngen, og hvilke nettverk medlemsbedriftene benyttet seg av for å hente kunnskap og ideer utenfor klyngen. I tillegg var det interessant å avdekke samspillet mellom de to koblingene. Hovedfunnene i studien viser at spesielt rekrutteringsaspektet, har særlig stor påvirkning på kompetansebygging og verdiskapning i klyngen. Ettersom rekruttering er en viktig del av bedrifters utvikling, viser likevel funnene begrensninger ved deling av kunnskap. Videre vister funnene at internasjonale kontakter har stor innvirkning på hvordan bedriftene tar del i klyngedeltagelse. Funnene viser også at det er for lange avstander mellom lokale bedrifter, og hovedkontorene globalt, som fører til at bedriftene blir sårbare. En balanse mellom informasjonsutveksling og kontaktflater vil føre til at klyngen vil kunne utveksle kunnskap som skjer lokalt, samtidig utveksle kunnskap globalt gjennom kontaktnett. Det er sentralt at de to koblingene ikke er adskilt fra hverandre, men en komplementære. Å skape arenaer slik at likesinnede bedrifter og ulike bedrifter møtes på tvers av landegrenser i et klyngesamarbeid er svært utfordrende, men som denne oppgaven har vist er det muligens enda vanskeligere å få klyngebedriftene til å etablere seg i klyngen, samtidig som internasjonale bedrifter i større grad enn lokale bedrifter feiltolker hva slags kunnskap som egentlig trengs. Blir ikke dette gjort i bedriftene, kan det føre til at det skjer lite aktivitet i klyngen.