A comparative study on plant intake in lactating and dry stage beef cattle grazing on boreal forest pastures with different stocking densities in Norway

Abstract

Livestock grazing in forests or on other unimproved outlying lands has for long been an important farming practice in Norway and has been a way farmers could use rural resources to increase production and sustain diversity and landscapes. In recent years, the role of beef cattle on outlying lands has increased due to a growing demand for beef in Norway. Little is known about how to optimize such production, for example on how the reproductive state of the cattle (lactating and dry state) influence the plant intakes when grazing on boreal pastures with different stocking densities. Such information is valuable when making management decisions. A study was started in which this master thesis was a part. The aim of the current work was to compare plant intakes in lactating and dry beef cattle grazing on forest pastures with high and low stocking densities. Cattle faeces were collected during the summer and autumn 2016 and the material included samples from 22 lactating beef cattle and 23 dry beef cattle. The samples were examined by microhistological analysis methods, which could differentiate plant species and plant genera based on visual plant fragments in the faeces. Significant differences between lactating and dry cattle were detected for the amount of grasses and deciduous species fragments in the faeces (P<0.05 for both). Faeces from lactating cows showed more grass fragments (74.8% ± 8.8) with a corresponding lower percentage of deciduous species (4.5% ± 2.6) compared to dry cows (71.8% ± 11.5 and 4.8% ± 2.8, respectively). An interaction between study area and reproductive state was detected. Lactating cows in the high-density area had more grasses in their faces compared to dry cows, while both lactating and dry cows had similar intakes from grass species in the low stocking density area. The results are discussed and should be relevant for practitioners using boreal pastures for grazing beef cattle.

Husdyr på beite i skog eller annen utmark har lenge vært en viktig praksis i jordbruket i Norge. På denne måten kunne bønder ta i bruk lokale ressurser for å øke produksjonen og pleie landskapet og artsmangfoldet i landskapet. De siste årene har utmarksbeite til ammeku blitt mer aktuelt, særlig på grunn av økt etterspørsel etter denne typen kjøtt i Norge. Kunnskapen om denne produksjonsformen er derimot noe begrenset, for eksempel om hvordan det at de går med eller uten kalv (produserer melk eller ikke) påvirker opptaket av planter på skogsbeite med ulik husdyrtetthet. Slik kunnskap er verdifull i forhold til å ta avgjørelser i selve driften. Et arbeid ble derfor satt i gang hvor denne master-oppgaven inngår i et større prosjekt. Målet med masteroppgaven var å sammenligne opptak av planter i ammeku med og uten kalv som går på skogsbeite med henholdsvis høy eller lav husdyrtetthet. Prøver fra kuruker ble samlet inn i løpet av sommeren og høsten 2016 og i materialet inngikk 22 slike prøver fra kuer med kalv og 23 uten kalv. Prøvene ble undersøkt ved hjelp av en analysemetode som kunne differensiere mellom ulike plantearter eller planteslekter basert på synlige strukturer i planterestene i kumøkka. Statistisk sikre forskjeller mellom ku med og uten kalv kunne påvises for rester av grasarter så vel som for rester av arter av løvtre i møkka (P< 0.05 for begge). Møkka fra ku med kalv viste en høyere andel grasfragmenter (74.8% ± 8.8) og en tilsvarende lavere andel av løvtrearter (4.5% ± 2.6)sammenligna med møkka fra ku uten kalv (hvor de tilsvarende verdiene var henholdsvis 71.8% ± 11.5 og 4.8% ± 2.8). En sammenheng mellom beiteområde og om kuene gikk med eller uten kalv kunne påvises. Kyr med kalv i området med høy husdyrtetthet hadde mer grasarter i møkka sammenlignet med kyr uten kalv, mens kyr både med og uten kalv hadde samme inntak av grasarter i området med lav husdyrtetthet. Resultatene er diskutert og burde være relevante for praktikere som utnytter skogsbeite til ammeku.