Conservation and sustainable use of medicinal plants : a case study on five commercially important wild species in Nepal

Abstract

Globally, medicinal and aromatic plants (MAPs) are considered as valuable sources for producing drugs. However, wild populations are vanishing at a high speed due to destructive harvesting and habitat destruction. The study focuses on conservation and sustainable use of such plants in Nepal, focusing on five commercially important wild or semi-wild species: Ophio-cordyceps sinensis, Nardostachys grandiflora, Dactylorhiza hatagirea, Rauvolfia serpentina, and Cinnamomum tamala. The objectives were twofold. Firstly, to map the status and challenges in the conservation and use of the targeted plants in concerned districts. Secondly, to highlight the importance of conserving indigenous knowledge on the plants and their habitats. Despite the presence of various sets of recommendation and strategies for conservation and sustainable use, governmental and non-governmental organizations have failed to make a significant impact on the topic. Wild medicinal plants are still threatened in Nepal, although there are various conservation actions, i.e. botanic gardens and natural reserves. Conservation of traditional knowledge through documentation and oral transfer from one generation to the next is important. In this way, people can actively take part in the conservation of the plants. Questionnaires, group discussions and interviews were conducted in three regions of Nepal and included 80 stakeholders and 10 experts involved in conservation, harvesting, cultivation and trade of MAPs. In addition, a review of databases, reports and scientific papers was included. The results emphasized that conservation strategies like (i.e. In-situ, Ex-situ and cultivation practices) and resource management approaches (i.e. GACP and sustainable use method) should be applied for the conservation and sustainable use of the targeted medicinal plants. A biotechnical approach like In-vitro technique can play an important role by complementing conservation actions but also by helping commercial cultivation by providing mass disease free planting material. Such biotechnical approach can be used to more species and could be especially valuable in a country like Nepal, which is poor and generates considerable amount of income through MAPs trade. Moreover, advantage of diverse climatic condition and profound diversity in the MAPs can help the country and the MAPs stakeholders to generate economic profit through commercialization of the plants.

Globalt sett oppfattes krydder og medisinvekster (ofte kalt aromatiske vekster, også forkortet MAP) som verdifulle for framstillingen av medisin. Men ville populasjoner av plantene forsvinner i rask takt, mye på grunn av destruktiv høsting og ødeleggelse av naturlig vokseplasser. Denne oppgaven fokuserer på bevaring og bærekraftig bruk av denne typen viltvoksende planter i Nepal og med fokus på fem arter som er kommersielt viktige i landet: Ophio-cordyceps sinensis, Nardostachys grandiflora, Dactylorhiza hatagirea, Rauvolfia serpentina, and Cinnamomum tamala. Målet med oppgaven er todelt. For det første, å kartlegge status og utfordringer knyttet til bevaring og bruk av nevnte plantearter i utvalgte områder i Nepal. For det andre, å løfte fram betydningen av tradisjonell kunnskap knyttet til bevaring og bruk av viltvoksende planter som finnes hos lokalbefolkningen i landet. Til tross for at anbefalinger og strategier for bevaring og bærekraftig bruk finnes, har ikke offentlige og frivillige organisasjoner lykkes med å endre på forholdene. Viltvoksende populasjoner er fortsatt truede i Nepal, selv om det skjer noe, for eksempel gjennom bevaring i botaniske hager og naturreservater. Bevaring av tradisjonell kunnskap via dokumentasjon og muntlig overlevering fra en generasjon til neste er viktig. På denne måten kan folk ta aktiv del i bevaringsarbeidet. Spørreundersøkelser, gruppediskusjoner og intervjuer ble gjennomført i tre regioner i Nepal og inkluderte 80 lokale aktører og 10 eksperter involvert i bevaring, høsting (innsamling), dyrking og handel med krydder og medisinvekster. I tillegg ble det gjennomført et litteraturstudie av databaser, rapporter og vitenskapelige artikler. Resultatene understreker at både bevaringsstrategier (som in situ, og ex situ bevaring men også aktiv dyrkning) og god ressursforvaltning (som bærekraftig høsting) burde inngå i arbeidet med bevaring og bærekraftig bruk av de aktuelle planteartene. Bioteknologiske metoder som in-vitro teknikk burde kunne bidra positivt ved å fremme en kommersiell produksjon og oppformering av sykdomsfritt plantemateriale. Slike metoder burde kunne brukes til mange arter og kan være særlig aktuelt i et land som Nepal som er fattig og hvor handel med aromatiske planter har stor betydning. Videre finnes et stort spenn i klimatiske soner og en utstrakt variasjon av aromatiske plantearter, noe som skulle kunne hjelpe landet og involverte aktører i dra nytte av dette til å generere økonomisk profitt gjennom kommersialisering.