Daglig ledelse av idrettslag: Prioritering av arbeidsoppgaver og underliggende logikker

Abstract

Norsk sammendrag I løpet av de siste tiårene har idretten blitt stadig mer profesjonalisert. Spesielt har dette vært gjeldende innenfor toppidretten, men i økende grad finner en samme tendens blant landets lokale idrettslag. Å ansette daglig leder har blitt en løsning i mange idrettslag for å sørge for en sunn og forsvarlig drift. Flere studier viser at det er knyttet flere utfordringer til slike profesjonaliseringsprosesser. Hensikten med oppgaven var å kartlegge hvilke arbeidsoppgaver daglige ledere prioriterer, og hva som ligger til grunn for deres prioriteringer. Oppgavens problemstillinger er forsøkt belyst gjennom det teoretiske rammeverket av ny-institusjo ne ll organisasjonsteori og institusjonelle logikker. Det er gjennomført en kvantitat iv tverrsnittsundersøkelse, hvor et utvalg bestående av 36 daglige ledere rundt om i landet, har besvart et spørreskjema knyttet til ulike arbeidsoppgaver og logikker. De ulik e arbeidsoppgavene benyttet i spørreskjemaet bygger på Seippel (2003) sin undersøkelse av norske idrettslag. Det empiriske datamaterialet knyttet til de institusjonelle logikkene springer ut av Hallgeir Gammelsæter (2016) sine observasjoner av «idrettens miks av aktører og logikker». Funnene viser at daglige ledere må håndtere et stort antall arbeidsoppgaver med store variasjoner i kjennetegn. De viktigste arbeidsoppgavene å prioritere på tvers av lederne er knyttet til informasjonsbehandling, skaffe inntekter, holde kontakt med kommune n, markedsføring og holde kontakt med medlemmene. Arbeidsoppgaver knyttet til dimensjonen drift/aktivitet blir høyest prioritert. Spesielt den delen av dimensjonen som omhandler driftsoppgaver. Av rekrutteringsoppgaver er det rekruttering av medlemmer som fremstår som viktigst. Institusjonelle relasjoner er generelt av lav prioritet blant lederne, med unntak av å holde kontakt med kommunen som blir høyt prioritert. Resultatene viser også at lederne utsettes for en rekke ulike logikker og spilleregler i sitt daglige virke. Alle logikkene anvendt i oppgaven fremstår som relevante for lederne, men i ulik grad med hensyn på arbeidsoppgave. Svake variasjoner på tvers av logikkene gjør det problematisk å konkludere rundt logikkenes betydning, men det er indikasjoner som tyder på at logikkene kommersialisme, politikk og spesielt byråkrati øker desto viktigere arbeidsoppgaven fremstår.

Engelsk sammendrag (abstract) In recent decades, sport has become increasingly professionalized. In particular, this has been the case within elite-sport, but increasingly the same tendency is found among the country's local sports clubs. Employment of a general manager has become a solution in many sports clubs to ensure a healthy and sound operation. Several studies show that there are several challenges associated with such professionalization processes. The purpose of the paper was to map out which work tasks general managers prioritize, and what is the basis for their priorities. The research questions have been approached through the theoretical framework of new-institutional organizational theory and institutional logics. A quantitative cross-sectional survey has been carried out, where a sample consisting of 36 general managers around the country has answered a questionnaire related to different work tasks and logics. The various work tasks used in the questionnaire are based on Seippel (2003) research paper on Norwegian sports teams. The empirical data related to the institutional logics emanates from Hallgeir Gammelsæter (2016) observations of "the mix of actors and logics of sport". The findings show that general managers must handle a large number of work tasks with large variations in characteristics. The most important tasks to prioritize across the leaders are related to information processing, obtaining income, keeping in touch with the municipality, marketing and keeping in touch with the members. Tasks related to the dimension of operations/activity are given the highest priority. Especially the part of the dimension that deals with operational tasks. Within recruitment tasks, it is recruitment of members that are most important to prioritize. Institutional relations are generally of low priority among managers, with the exception of keeping in touch with the municipality, which is given high priority. The results also show that the leaders are exposed to a number of different logics and “game rules” in their daily work. All the logics used in this paper appears to be relevant to the managers, but to varying degrees with regard to work assignment. Weak variations across the different logics make it problematic to conclude about the importance of each logic, but there are indications that the logic of commercialism, politics and especially bureaucracy is increasing, the more important the work task appears.